- 1/1
– Busserullen er som grøt og møkkagreip, sier Marte Østmoe. – Det er så hverdagslige ting at det sjeldent ropes høyt om eller skrives bøker om det. I løpet av de siste fem årene har Østmoe skrevet flere fagartikler rundt busserullens historie og framtid. For som hun sier: – Det som før var fornuftig måtehold, er nå trendy og såkalt zero waste. Ikke tilfeldig lanserte også Norsk Husflid sin egen busserullkolleksjon denne våren.
Det var med busserullen som tema at Marte Østmoe søkte seg inn i nettverksgruppa Crossings200. Sammen med Carol Colburn, og hennes firma Heritage Sewing Workshop, planlegger de to, i løpet av jubileumsåret 2025, flere busserullseminarer i USA, fortrinnsvis i Norway House i Minneapolis. Colburn har ved flere anledninger holdt sykurs der deltakerne syr sine egne busseruller. Kursholderen bekrefter at det med stor sannsynlighet nettopp var iført dette plagget at de første emigrantene forlot fedrelandet.
Uten å røpe for mye kan det også nevnes at mannskapet på Restauration 2025 vil kle seg i autentiske klær som i så stor grad som mulig tangerer historien. Kvinnene skal ha stakk og sjal. Mennene har sydd seg bukser og busserull.
– Busserullmønsteret har en tradisjon helt tilbake til middelalderen, røper Marte Østmoe og kan fortelle at vi i Norge hadde flere lokale varianter. Her til lands hadde vi dertil fabrikker som produserte stoffet eller også hadde egne syersker.
I dag er det bare en nasjonal produsent tilbake. Den ligger i Innlandet og heter Grinaker vev.
Marte Østmoe har gjennom flere år skrevet om busserullens historie da i nordisk perspektiv, med tanke på tekstilindustri, skogsarbeidere, miljøvern og måtehold.
Marte Østmoe
Frilanser med 25 års erfaring. Spesiale innen nordisk kultur og tradisjon. Fast skribent for blant annet Norsk Husflid, Museumsnytt, Ren Mat og svenske VÄV. Medlem i Nettverksgruppa av Crossings200 med busserullen som tema.