Faktabokser

Norge har alltid vært et utvandrer- og innvandrerland. 

Utvandring og innvandring er del av samme flyttebevegelse, migrasjon. 

Mange utvandret fra dagens Norge til oversjøiske reisemål i historisk tid: 

• Mange reiste til Vesterhavsøyene og dagens Storbritannia i landnåmstida fra 700-tallet til 1000-tallet for å ta seg land. 

• Flere titusener utvandret til Nederland, særlig Amsterdam, på 1600- og 1700-tallet for å ta seg arbeid. 

Det første kjente utvandrerfølget som reiste direkte fra Norge til Nord-Amerika utvandret fra Stavanger med sluppen Restauration sommeren 1825 og ankom New York i oktober samme år. 

Ca. 900 000 norske kvinner og menn utvandret til Nord-Amerika i perioden 1825-1980. De fleste utvandret til USA, men fra 1900 utvandret også mange til Canada. 

Masseutvandringen fra Norge til Nord-Amerika på 1800- og 1900-tallet hadde stor intensitet over et relativt kort tidsrom og kom til å påvirke lokalsamfunn både i Norge, USA og Canada. 

Kilder:

Krag, Claus. 1995. Aschehougs norgeshistorie, bind 2: Vikingtid og rikssamling: 800-1130. Oslo.

Lovoll, Odd S. 1997. Det løfterike landet. En norskamerikansk historie. Oslo: Universitetsforlaget.

Moseng, Ole Georg, Erik Opsahl & Gunnar I. Pettersen. 1999. Norsk historie, bind I: 750-1537. Oslo: Universitetsforlaget.

Sogner, Sølvi.  2004. Ung i Europa. Norsk ungdom over Nordsjøen til Nederland i tidlig nytid. Oslo: Universitetsforlaget.

Statistisk sentralbyrå. 1921. Utvandringsstatistikk NOS vii. Kristiania. Utvandringsstatistikk

Stylegar, Frans-Arne. 2016. Nieuw Amsterdam. Nordmenn i det hollandske Amerika 1624-1674. Sandnes: Commentum forlag.

Østrem, Nils Olav. 2006. Norsk utvandringshistorie. Oslo: Samlaget.

• I perioden 1836-1915 utvandret 754 561 personer utvandret fra Norge til oversjøiske destinasjoner, hovedsakelig til USA og Canada. 

• Masseutvandring i tre større bølger:

        1866-1873 

        1879-1893 

        1900-1910 

• En fjerde, men mindre bølge kom i årene 1923-1929 

• Familieutvandring preget de første tiårene, mens enkeltutvandring ble mer vanlig fra 1880-årene. 

Kilder:

Lovoll, Odd S. 1997. Det løfterike landet. En norskamerikansk historie. Oslo: Universitetsforlaget.

Tønnessen, Marianne. 2024. «Utvandring» i Store norske leksikon https://snl.no/utvandring

• Utvandringen til Nord-Amerika førte til dannelse av slektskapsbånd og transatlantiske kontaktsfærer mellom Norge og innvandrersamfunn i USA og Canada. 
• Hjemvandring ble mer vanlig etter dampskip erstattet seilskip og hjemreisen ble kortere og billigere. 
• Mellom 1891 og 1910 reiste f.eks. 20-30 000 emigranter tilbake til Norge. De bidro med og bidro til samfunnsbygging i hjemlandet ved overføring av kapital, ved entreprenørskap og et nytt verdensbilde.  
• Vandringene begge veier over Atlanteren førte til utveksling av kulturelle impulser hvor norske kvinner og menn var nasjonsbyggere på to kontinenter.  
• Tilsvarende mønster finner vi blant innvandrergrupper i Norge i dag og deres kontakt med sine respektive hjemland. 

Kilder:  

Djupedal, Knut. 1991. «Report on the Returned Emigrant Project». Norwegian-American Essays vol. IV. Oslo: NAHA-Norway.
Joranger, Terje Mikael Hasle. 2021. «Transnasjonale USA-migranter. Nasjonsbyggere på to kontinenter 1880-1925» i Bård Frydenlund, Torleif R. Hamre & André Larsen Avelin, red., Transatlantiske forbindelser. Norsk-amerikanske relasjoner gjennom 200 år. Oslo: Spartacus forlag.

Statistisk sentralbyrå. 1921. Utvandringsstatistikk NOS vii. Kristiania. Utvandringsstatistikk

Ønsket om å utvandre fra ett land til et annet er tidløst. Det beror i stor grad på informasjonskanaler: kjennskap til situasjonen i hjemlandet, til mulighetene i mottakerlandet, reiserute m.m. Nedenfor er ført opp noen generelle årsaker til utvandring, deretter noen forhold i hjemlandet som skjøv potensielle emigranter ut av landet. Nederst følger en oversikt over forhold i mottakerlandet som trakk potensielle emigranter til seg. Listen omfatter i stor grad forholdene som henholdsvis skjøv emigranter ut og som trakk dem til seg. Lista er ikke uttømmende og gjelder i hovedsak utvandringsårsaker på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet.

Generelle årsaker

• Ønske om en bedre framtid
• Utvandring beror på forhold i hjemlandet og i mottakerlandet
• Informasjonskanaler med kjennskap til reiserute og mottakersamfunnet viktig
• I tidligere tider: brev, håndbøker, hjemvendte utvandrere. Materiale fra utvandringsagenter, skipslinjer og land-agenter i mottakerlandet ga nyttige opplysninger om mulige reisemål
• I dag finnes opplysninger om Google, hjemmesider på nettet, sosiale medier.

Forhold i hjemlandet som grunnlag for utvandring

• Dårlige tider i hjemlandet som f.eks. klima og uår
• Befolkningsøkning og press på ressursene
• Religionsforfølgelse
• Høye avgifter og skatter
• Sosiale forskjeller
• Odels- og åsetesretten: eldste barn, fram til 1975 en sønn, sin rett til å overta en jordbrukseiendom
• Eventyrlyst
• Utdanning, jobbsøking og jobbrealisering

Forhold i mottakerlandet som trekker til seg innvandrere

• Ytrings- og religionsfrihet
• Fred
• Behov for arbeidskraft, jordvidder
• Utdanningsmuligheter
• Religions- og ytringsfrihet
• Kjente forhold: nettverk, folk du kjenner fra før.
• Klima (ferie, dyrking)

Kilder: 

Cappelen, Ådne, Terje Skjerpen, Marianne Tønnessen. 2016. «Befolkningsframskrivinger 2016-2100: Inn- og utvandring», Økonomiske analyser 3/16, Statistisk sentralbyrå. URL: Befolkningsframskrivinger 2016-2100: Inn- og utvandring. Økonomiske analyser 3/2016

Joranger, Terje Hasle. 2016. “Migration, Regionalism, and the Ethnic Other, 1840-1870”, American Studies in Scandinavia, 48:2, s. 33-58

Lovoll, Odd S. 1997. Det løfterike landet. En norskamerikansk historie. Oslo: Universitetsforlaget.

Statistisk sentralbyrå. 1921. Utvandringsstatistikk NOS vii. Kristiania. Utvandringsstatistikk

Østrem, Nils Olav. 2006. Norsk utvandringshistorie. Oslo: Samlaget.

• Crossings 200 fokuserer på relevansen av kunnskap om historiske migrasjonsprosesser og relatere dem til dagens innvandring
• Norge går fra netto utvandrings- til netto innvandringsland fra 1960-årene
• Kunnskap om tilpasningsprosessen i mottakerlandet blant norske innvandrere relevant for forståelsen av dagens innvandreres tilpasningsprosess i møtet med det norske samfunnet
• Religion viktig identitetsmarkør
• Etablering av etniske bosetningsmønstre
• Transnasjonalisme, den grad immigranter opprettholder kontinuerlig kontakt med sitt hjemland på ulike måter
• Generasjonskløft mellom første generasjons innvandrere og neste generasjon
• Møte mellom autoritær kultur fra avsendersamfunnet og mer liberal samfunnsform i innvandrerlandet
• Spenning mellom assimileringskrefter i mottakerlandet og bevaring av kulturelle trekk fra opphavskulturen, f.eks. mellom offentlige skole og religiøse institusjoner
• Postmigrasjonstress: tilpasningsvansker i mottakersamfunnet og mangel på nettverk. Følger: isolasjon og mentale utfordringer

Kilder:

Cappelen, Ådne, Terje Skjerpen, Marianne Tønnessen. 2016.  «Befolkningsframskrivinger 2016-2100: Inn- og utvandring», Økonomiske analyser 3/16, Statistisk sentralbyrå. URL: Befolkningsframskrivinger 2016-2100: Inn- og utvandring. Økonomiske analyser 3/2016

Statistisk sentralbyrå. 2024. «Fakta om innvandring» Fakta om innvandring – SSB

Lovoll, Odd S. 1997. Det løfterike landet. En norskamerikansk historie. Oslo: Universitetsforlaget.

Popovac, Zemir. 2022. «Fluktens pris – postmigrasjonsvansker». Tidsskrift for Norsk psykologforening, 59 (7), s. 652-655 [Publisert 22.5.2022] URL: Fluktens pris – postmigrasjonsvansker

Østrem, Nils Olav. 2006. Norsk utvandringshistorie. Oslo: Samlaget.