Bølgene slår heftig mot ripa. Vikingen Leiv Eiriksson peker mot Vinland – dagens Canada. Kan vi på grunnlag av dette fortsatt feire Leif Eriksson Day 9. oktober, og samtidig også beundre Christian Krohgs maleri?
-
Leiv Eriksson oppdager Amerika Nasjonalmuseet | Christian Krohg
– Jo mindre oppmerksomhet denne affæren får, jo bedre er det. Noe slikt skal Nils Hansteen ha sagt til sin kollega Christian Krohg, da han kom på visitt til hans atelierer på Ankertorget i Kristiania. Året var 1892 og Krohg arbeidet med maleriet Leiv Eriksson oppdager Amerika. Maleren strevde med å få bølgene over Atlanterhavet til å skumme på realistisk vis og Hansteen var der for å hjelpe. Mens de arbeidet skal de to også ha diskutert den faktiske hendelsen – den gangen den norske vikingen, i år 1000, trakk skipene sine i land på et ukjent land. I følge Flateyjarbók var vikingene imidlertid ikke alene på denne stranda. Her lå det også noen kanoer. Ingen båt uten mennesker, og ganske riktig, på stedet skal det ha gjemt seg fem – seks urinnvånere. For enkelhetens skyld kalte vikingene dem det samme navnet som de også omtalte beboerne på Grønland, - skrællinger. Ikke desto mindre tok de livet av dem regelrett med det samme.
Konservativ jury utfordres
Det var denne makabre avrettelsen Hansteen siktet til da han i Krohgs atelierer sukket og sa at episoden ikke burde feires. Christian Krohg lyttet sikkert, mulig var han også enig, men la likevel ikke fra seg penselen. Han aktet å holde fram med arbeidet og delta i konkurransen utlyst av The Leif Eriksson Memorial Association i Chicago, etablert i 1891. Oppgaven ble utlyst i norske aviser og lød som følge: Mal et bilde av Leiv Erikssons ankomst til Amerika. Flere malere meldte seg, men grunnet rykter og diskusjoner hoppet noen trolig av underveis og tilbake stod det til slutt ni deltakere: Nils Bergslien, Carl Dörnberger, Hans Heyerdahl, Theodor Kittelsen, Sven Jørgensen, Lars Osa, Wilhelm Peters og Otto Sinding. Professor i kunsthistorie Øystein Sjåstad, kan imidlertid legge til at det allerede nå var uro og uenighet i rekkene. Lorentz Dietrichson var av komiteen utpekt til å få ansvaret for å sette opp en kvalifisert jury. Her var det allerede holdt av plass til Norges US konsul Gerhard Gade, samt den norske riksadvokaten Bernhard Gartz. Men nå protesterte landets mest radikale kunstnere. For hva var vel dette? De som skulle avgjøre hvem som skulle få den prestisjefylte prisen var jo alle svært konservative menn. Nei, dette kunne man ikke finne seg i! Merkelig nok - kunstnerne ble hørt og en ny jury ble etablert. Om Krohg selv hadde noen formening om saken, vet vi lite om. Fortsatt spekuleres det i hvorfor han i det hele tatt deltok.
-
Professor i kunsthistorie Øystein Sjåstad mener at Krohgs mye omtalte bilde bør være en del av den faste samlingsutstillingen ved Nasjonalmuseet. Universitetet i Oslo
Pek og politikk
Krohg var allerede nå kjent for sin realistiske og samfunnskritiske stil. Hvordan skulle han da svare på oppgaveteksten og tilfredsstille en organisasjon som åpenbart ønsket seg en romantisk fremstilling av den historiske hendelsen? Hva var det med dette som lokket? Et enkelt svar kan være pengepremien. 8000 norske kroner lå i potten. Omregnet til dagens kurs tilsvarer dette om lag 790 000 norske kroner - en ikke ubetydelig pengepremie. Var det denne som fikk han til å gi seg i kast med et 313x470 cm. stort lerretet?
Ifølge Øystein Sjåstad er det ikke umulig at den store maleren tolket oppgaven med en viss ironisk distanse og med dette la inn flere doble motiv. For jovisst ruver Eriksson i midten av bildet, men er han ikke også skremmende lik enhver norsk sjømann og fisker? Mye tyder på at Krohg tar folkets parti og bevisst unngår den stereotypiske viking. Avgjørende er også epoken bildet er malt i. Etter over 400 år under Danmark frem til 1814, var det vokst fram et sterkt ønske om å understreke det typisk norske, spesielt nå i en tid der unionen med Sverige ble stadig mer omstridt. I sin analyse av maleriet går Sjåstad detaljert til verks og mener at Krohgs palett er en kommentar på nettopp dette. Om motivet er aldri så norsk, er hovedfargene hentet fra det svenske flagget. Med det blå havet i bakgrunnen, personifiserer Eriksson det gule korset i midten. Mulig gir også fargevalget en dobbel betydning da vikingens gule serk kan gi assosiasjoner til den tradisjonelle norske fiskermannen og derfor også appellerer til det norske folk.
Vi var fus
Leiv Eriksson blir av Christian Krohg uansett ikke kronet med en typisk vikinghjelm. Han ankommer ikke Amerika iført brynje og sverd. Hvordan han er kledd bryter med forventningene, men overraskelsene og også skuffelsene slutter ikke her. Målet med bildet er at det skal være med på Verdensutstillingen i Chicago 1893 og arrangementet inngår som en del av 400 årsjubileet av Columbus oppdagelse av Amerika. At det fra et annet hold bestilles et bilde av en høvisk nordmann som vitterlig skulle ha vært der 500 år tidligere, et selvsagt ingen tilfeldighet. I så måte ble Verdensutstillingen ikke bare en oppvisning av kunst, industri og teknologi fra ulike land, men også en konkurranse om hvem som faktisk oppdaget Amerika først, Columbus eller Eriksson?
Feirer Columbus
I lys av dette gjaldt så visst ikke bestillingverket fra The Leif Eriksson Memorial Association bare om et maleri av en viking, men et innlegg i kampen om hvem som eier sannheten, historien og derav også hvem som representerte Amerikas egentlige røtter. Også religion var involvert. For hvilken var mest opprinnelig? Den katolske tro etter Columbus etterfølgere eller skandinavenes og angloamerikanernes protestantisme?
Verdensutstillingen ble nå en arena der etablerte verdensbilder kan utfordres og bildet av Leiv Eriksson er bare en brikke i et stort spill.
Ny beseiring
Under verdensutstillingen 1893 representeres Norge blant annet med en stavkirke, «The Norway building». Men hvorfor velge en bygning og ikke et skip? Var det for å tekkes et konservativt publikum? Eller kan motivet ha vært å pynte litt på historien og vise at nordmenn ikke bare var barbariske vikinger, men også et folk med en rik kristen og kirkelig kultur? Flere reagerte på dette og en av disse var Christen Christensen. Han eide Framnæs Mekaniske Værksted i Sandefjord og bestilte nå en rekonstruksjon av Gokstadskipet – utgravd i 1880 og senere omtalt som verdens vakreste vikingskip. Kopien fikk navnet «Viking», kapteinen var Magnus Andersen fra Larvik og nå la skipet fra kai med mål om verdensutstillingen i Chicago. Prosjektet fikk massiv støtte og daglig ble det i nasjonale og internasjonale aviser rapportert om skipets ferd. Den historiske hendelsen finnes i statsarkivet, og Vikings tilstedeværelse under verdensutstillingen i Chicago blir beskrevet på følgende vis:
Det var neppe noget Land som blev omtalt saa hyppigt og vidstrakt i Forbindelse med Utstillingen som Norge på Grund av Vikingskipet
-
Tore Forsberg, daglig leder av Manuelt håndverk og tidligere avdelingsleder av rekonstrueringen av Gokstadskipet, kan det meste om vikingskip og også historien om hvordan «Viking» bokstavelig talt seilte inn på en førsteplass blant publikum under Verdensutstillingen i Chicago 1893. Manuelt håndverk
I dag bygges det i Sandefjord på nytt en rekonstruksjon av Gokstadskipet. Initiativtaker her var Oseberg vikingarv. Avdelingsleder var Tore Forsberg. Gokstad er det fjerde vikingskipet han er med på å bygge og som håndverker og formidler kjenner han godt til skipenes både praktiske verdi og som identitetsmarkør: – Når det norske vikingskipet beseiret markeringen, var symboleffekten formidabel, sier han. – Med dagens ordvalg kan vi med rette si at kopien av Gokstadskipet i Chicago 1893 vant publikumsprisen.
-
Viking av i dag: I Vestfold, nærmere bestemt Sandefjord og Tønsberg, bygges det i dag en rekonstruksjon av Gokstadskipet. Arbeidet ledes av Jan Vogt Knutsen. Deltaker er blant annet Tore Forsberg, daglig leder av Manuelt håndverk. Manuelt håndverk
Så lenge skuta kan gå
Var Vikings deltakelse på Verdensutstillingen, på lik linje som et mulig motiv fra Krohgs side, et ønske om å peke nese til hele arrangementet? Om dette kan vi bare spekulere. Men der Viking nettopp bygget opp under det romantiske bildet av hvordan vikingene ankom Amerika i sine flotte skip, gjorde Krohgs maleri det motsatte. I bildet tones den heroiske vikingen noe ned, men verre var at også fremkomstmiddelet, grunnet valg av utsnitt og vinkel, ikke kommer til sin fulle rett. Flere norskamerikanere tok fremstillingen som en ren fornærmelse og anmeldere kalte det et makkverk. Hvem vet. Kanskje fikk Krohg dermed den oppmerksomheten han var ute etter? Pengepremien var uansett hans.
Hvit markering
Mye tyder på at konkurransens mål var å bygge opp under skandinavenes ‘hjemstavnsrett’ til Amerika og deres posisjon i et etnisk hvithetshierarki i det rasedelte amerikanske samfunnet. I dette programmet ødela maleriet mer enn det gagnet. Hele poenget var å gjødsle fortellingen om at norske emigranter var verdige innvandrere til Amerika, med en historie som sammenfalt med landets opprinnelige oppdagelse. Forsker ved Nasjonalbiblioteket, Ruth Hemstad, bekrefter denne gjengse holdningen. Hun sier det slik.
– Leiv Eiriksson som den «rette» oppdager av Amerika – 500 år før Columbus – ble spredt i norskamerikanske miljøer fra 1870-årene av, særlig gjennom bokutgivelser og foredrag.
På grunnlag av dette fikk miljøene på 1930-tallet politisk gjennomslag for en egen Leiv Eiriksson Day.
Hvilken dato vikingen egentlig la til land i Canada er imidlertid ukjent, men siden de første norske emigrantene ankom Amerika den 9. oktober 1825, fant man det riktig å velge denne datoen for også å markere Eirikssons besøk. I følge Hemstad, ble det imidlertid foretatt flere tiltak for å fremme den norske vikingens heltemot. Blant annet ble det i 1887 reist et stort monument over ham i Boston, siden også i andre amerikanske byer. Vikingen løftesytterligere fram under Verdensutstillingen i 1893. Også her hjemme dyrkes narrativet om oppdagelsen av Amerika og fra 1900 blir Christian Krohgs maleri Leiv Eiriksson oppdager Amerika flittig brukt i norske skolebøker.
-
Forsker ved Nasjonalbiblioteket i Oslo, Ruth Hemstad, har nettopp publisert artikkelen «Leif Eiriksson og oppdagernes rett. Historiebruk og minnekultur i transnasjonalt transatlantisk perspektiv».
Borte bra, men hjemme best
Det er altså i Norge at Leiv Eiriksson oppdager Amerika, får sterkest effekt og virkning. Det er også her maleriet til slutt havner. Så lite anerkjennelse får det i Amerika at vi rett og slett får det i retur. I 1900 blir det donert til Nasjonalmuseet. Noen år etter blir det en del av Kristiania Museum og i 1922 deltar det på Verdensutstillingen i Rio De Janeiro i Brasil. Maleriet blir, på slutten av 60-tallet en del av Norsk Maritimt Museum i Oslo, men flyttes til Nasjonalmuseet. I 2019 stenger imidlertid museet ned og når de nye lokalene åpnes i 2023, blåser det opp til ny storm.
Kampen om virkeligheten
Leiv Eriksson oppdager Amerika vant aldri norskamerikanernes hjerter. De ønsket seg en demonstrativ og på samme tid romantisk fortelling som en gang for alle, også gjennom kunsten, kunne bevise at nordmannen og vikingen Leiv Eiriksson var fus til Amerika - lenge før Columbus. Som svar fikk de et bilde som på langt nær svarte til forventningene og var, i deres øyne, verken storslagent eller heroisk, men tvert imot for moderne. I forkant av konkurransen var reaksjonen fra norske kunstnere det stikk motsatte. De ønsket seg en jury som nettopp var skolert på den tidens teknikker og stil. Spriket mellom den amerikanske og den norske mottakelsen av bildet er interessant. Var virkelighetsoppfatningen til emigranter i Amerika og befolkningen her hjemme allerede i ferd med å skli fra hverandre?
Kunst og kontrast
I Amerika lengtet man etter en trygg berettelse som kunne bekrefte deres norske identitet og forrang. I Norge ble Krohgs bilde av Leiv Eriksson nettopp slik vi ønsket å se ham – ikke nødvendigvis som en konge, men som en av oss. Ruth Hemstad sier det slik: – I Norge ble bildet flittig benyttet i lærebøker og historieverk knyttet både til den omfattende samtidige utvandringen og til vikingtiden mer generelt, som ble fortolket som en nasjonal storhetstid.
Under prosessen fikk Krohg hjelp av Nils Hansteen for å skape realistiske bølger i havet, men så visst klarte Krohg å lage blest rundt sitt eget verk. I så måte, sett med dagens øyne der verdien av kunst ser ut til å bli målt i «likes» og reaksjoner, og ikke alltid estetikk, er det vanskelig å kalle verket for et makkverk. Å bruke bildet som en indikator på og rettferdiggjørelse av feiringa av vikingens ankomst til Amerika kan likevel virke søkt og legger grunnlaget for videre diskusjon. Kanskje hadde Nils Hansteen tross alt rett: – Jo mindre oppmerksomhet denne affæren får, jo bedre er det.
Kilder
Brøgger Wilhelm Anton, Shetelig Haakon, Falk Hjalmar. Oseberg-funnet del 1 (1971) og del 2 (1928). Universitetets Oldsaksamling 1917
Forsberg, Tore Gokstad. Vikingskipet fra Sandefjord, å føre håndverket og skipet hjem (2022)
Hemstad Ruth. «Leif Eiriksson og oppdagernes rett. Historiebruk og minnekultur i transnasjonalt transatlantisk perspektiv». Tidsskrift for Kulturforskning nr, 1, 2025.
Sjåstad Øystein. A Cultural Biography of Christian Krohg’s Leiv Eiriksson Discovering America.
Sjåstad, Øystein. Krohg-ekspert: Det er en dynamittbombe å snakke om kolonialisme og sensur. Aftenposten 2023
Taylor, N. Tylor- Leif Erikson Memorial Unveiled October 9. 1994. Minnpost ( 2023)