- 1/1
“I etterkrigstiden, fra 1946 til 1965, forlot mange unge, ugifte kvinner fra Agder det pietistiske Sørlandet og emigrerte til New York for å finne arbeid. Der møtte de en helt ny verden – et amerikansk konsumsamfunn som ga dem muligheten til å finne sin identitet og frihet. Mange returnerte senere til Norge, og med seg tok de skikker og levemåter som bidro til å forme norsk samfunnsutvikling.”
Gjennom varme og nære møter med seks av kvinnene, kombinert med unikt arkivmateriale, får vi et innblikk i deres liv. Med snert og humor forteller kvinnene om sin store livsreise. Dokumentaren belyser tidløse temaer som sosial kontroll, kvinnefrigjøring, innvandring, og drømmen om Amerika – temaer som fortsatt er høyaktuelle i dag. Dette er siste sjanse til å høre disse kvinnene fortelle sine historier selv, noe som gjør dokumentaren både rørende, underholdende og historisk verdifull.
- 1/1
Bakgrunn for filmprosjektet
I Amerika var utvalget og mulighetene mange, og sørlandskvinnene endret stil og levemåte. Gjennom det amerikanske konsumsamfunnet fant kvinnene sin identitet og frihet.
Utvandrerhistorier har som oftest handlet om menn, men også norske kvinner dro ut. De fleste tok først jobb som hushjelp. Etter hvert fikk de fleste andre typer jobber, for eksempel i butikker, som frisører, på kontorer og i banker. I Amerika fikk sørlandskvinnene mulighet til å tjene egne penger og til å ta egne valg.
Kvinnenes historier har mange referanser til vår egen tid; sosial og religiøs kontroll, kvinnefrigjøring, innvandring og ungdommelig eventyrlyst. Fortellingen viser hvordan vi nordmenn var og ble sett på både som utvandrere og innvandrere i nyere tid. Den belyser også hvordan kvinnerollen, som disse kvinnene følte seg frigjorte i, også hadde sine mørke og ukomfortable sider.
I tillegg får vi gjennom denne historien innblikk i oppblomstringen av konsumsamfunnet, og publikum tvinges til å reflektere over hvordan Drømmen om Amerika har utviklet seg. Masseproduksjon, konsum og kapitalisme er i dag roten til våre største samfunnsproblemer.
Men viktigst er nok at gjennom å fortelle disse personlige historiene kan det få seerne til å reflektere rundt innvandring og likestilling i dagens samfunn. Dette er temaer som fortsatt er like aktuelle. For under overflaten har nok dessverre ikke alt forandret seg så mye som vi skulle ønske. Gjennom sine erfaringer kan disse eldre kvinnene, som har levd et langt liv, ha noe å lære oss.
Tematikk
Frihet og samfunnsendringer
Etterkrigstidens kvinner fra Agder reiste til et moderne og frigjørende Amerika. Her fant de økonomisk uavhengighet og en ny identitet, men møtte også utfordringer som språkbarrierer, forventningspress og ensomhet. Mange vendte tilbake til Norge med nye vaner og verdier, og bidro til å forme et samfunn i endring.
Kvinneperspektivet
Historier om utvandring har ofte fokusert på menn, men denne filmen gir kvinnene en stemme. Dette er historien om hvordan de brøt med sosial kontroll, fant sin frihet og tok del i det amerikanske samfunnet – samtidig som de holdt fast ved sin norske identitet.
Norsk kultur i Brooklyn
I områder som Lapskaus Boulevard og Sagflis Avenue oppsto norske enklaver hvor kultur og fellesskap blomstret. Som innvandrere møtte kvinnene både gjenkjennelige og utfordrende situasjoner, som speiler dagens debatt rundt innvandring og integrering.
- 1/1
Aslaug på hjemreisen privat
Regissørens visjon
Gunhild Westhagen Magnor ønsker å fortelle historien om kvinnene som trosset samfunnsnormene og søkte frihet i etterkrigstidens Amerika. “Dette er en historie om mot, humor og ungdommelig eventyrlyst, men også om hvordan de fant seg selv i kontrasten
mellom bedehusmiljøet på Sørlandet og storbylivet i New York.”
Filmens tone er varm, lett og underholdende. Gjennom nære intervjuer, levende arkivmateriale og en nostalgisk atmosfære, inviteres publikum til en tidsreise som både inspirerer og berører.
Slik beskriver Magnor bakgrunnen for prosjektet:
“Jeg hadde ikke hørt om dette fenomenet av utvandrerkvinner før jeg for noen år siden ble presentert for prosjektet og boken til Siv Ringdal. Jeg synes dette er en viktig del av norsk kulturhistorie som bør komme tydeligere frem i lyset, også som en film. Historiene gir et nært og konkret bilde av hvordan og hvorfor norske kvinner utvandret i etterkrigstiden, og hvordan de ble frigjorte gjennom modernisering. De fikk seg arbeid i Amerika og ble økonomisk uavhengige. Kvinnene ble gitt arbeidsoppgaver og ansvar som gjorde at de følte seg sett og respektert.”
“Dette er historien om hvorfor disse kvinnene dro fra et strengt disiplinert bedehusmiljø til friheten til å kunne velge selv - til f.eks. å gå i høye hæler og dra på dans. I filmen skal vi få ta del i historiene disse damene sitter på; om det å få friheten til å følge drømmene sine. Dette er noe vi kvinner tar for gitt i Norge i dag, men det er ikke lenge siden ting var ganske annerledes. Det er ikke lenge siden det f.eks. ble sett på som synd for en dame å spille kort eller å plystre på det pietistiske Sørlandet. Kontrasten til livet i Amerika var derfor enorm.”
Teamet bak filmen
Gunhild Westhagen Magnor Torstein Nodland, Sant og Usant
Gunhild Westhagen Magnor er regissør og har jobbet som dokumentfilmskaper i over 20 år.
Filmer inkluderer mange prisvinnende publikumsfavoritter som kinofilmen Optimistene og dokumentarserier som bl.a. Et lite stykke Thailand og Oppfinneren. Hennes siste film Store små mennesker (aktuell på NRK) vant prisen for beste norske dokumentarfilm under Human Internasjonale Filmfestival, ble nominert til beste nordiske dokumentarfilm under Nordisk Panorama og vant prisen for beste foto på Nordic Docs, 2022.
Siv Ringdal Stian Nybru
Siv Ringdal er kulturhistoriker, forsker og forfatter og arbeider til daglig som førstekonservator i Stiftelsen Norsk Folkemuseum. Ringdal har forsket på migrasjon og transatlantisk kulturkontakt i en årrekke, og har skrevet bøker, laget utstillinger og formidlet historien om båndene mellom Agder og Amerika. I 2018 ga hun ut boken På høye hæler i Amerika. Unge Agder-kvinner i etterkrigsårenes New York på Pax Forlag. Boken bygger på hennes doktorgrad, hvor hun intervjuet flere av kvinnene som emigrerte i etterkrigsårene.
Boka vant Sørlandets litteraturpris i 2019, og var også inspirasjonen til teaterstykket Heimanifrå. På høge hæle i Junaiten av Rune Belsvik, som ble oppført på Kilden teater og kulturhus i 2022.
Stine Blichfeldt
Stine Blichfeldt startet Them Girls i 2011 og har produsert et 20-talls kortfilmer og kortdokumentarer. Filmene har mottatt en rekke priser og nominasjoner i inn- og utland, inkludert 2 nominasjoner til Amandaprisen. De kvalifiserte seg til Oscar i 2021 med kortfilmen The Affected (regi Rikke Gregersen) og kom med i konkurranseprogrammet til Sundance samme år med samme film. Hun co-produserte sin første spillefilm i 2017 (Valley of Shadows, regi Jonas Matzow Gulbrandsen) som hadde sin verdenspremiere i Toronto. Hun har i flere år jobbet som produksjonssjef og dramaprodusent i Rubicon TV, med serier og filmer for flere av de største strømmerne og tv-kanalene (bla NRK, Viaplay, Netflix, Discovery, HBO).
Hanna Kvandal
Hanna Kvandal er filmskaper og produsent. Hun har studert Creative Industries Management på BI Handelshøyskole, samt tatt en bachelor i Litteratur, Film og Teater med spesialisering i Film, ved Universitetet i Agder. Hun startet som intern i Them Girls i 2022, og har siden blitt Juniorprodusent i selskapet. Utenom dette produserte hun sin første selvstendige kortfilm, "Baby make me cry", i 2024 og er i gang med sitt første dokumentarprosjekt som produsent og regissør.
Fakta om filmen
Tittel: På høye hæler i Amerika
Sjanger: Dokumentarfilm
Varighet: Ca. 62 minutter
Regi og manus: Gunhild Westhagen Magnor
Basert på boken: På høye hæler i Amerika av Siv Ringdal (Pax Forlag)
Produsent: Stine Blichfeldt, Them Girls
Distribusjon: NRK høsten 2025, visningsturné på utvalgte kinoer og museer i Norge og USA.
Kontakt
Ønsker du å vise filmen hos deg? Ta kontakt med
Stine Blichfeldt (hovedprodusent)
stine@themgirls.no
Hanna Kristine Kvandal (juniorprodusent)
hanna@themgirls.no