Mid-Atlantic

Mid-Atlantic tar utgangspunkt i den kulturelle eksplosjon som migrasjonen over Atlanterhavet utløste, og som fortsatt pågår. Da dampskipene kom i trafikk tidlig på 1900- tallet kunne man reise over havet uten å risikere livet. For musikklivet betydde det at komponister, musikere, dirigenter og organisatorer kunne reise fram og tilbake. 

Europeiske musikkpersonligheter fra Richard Strauss og Sergej Rachmaninoff til Edith Piaf ga amerikansk musikkliv impulser som har formet Broadway, amerikansk populærmusikk og klassisk musikk. Motsatt vei kom jazzen til Europa, og skape varige endringer i våre preferanser. Jazzen er selv et resultat av det for mange mennesker ufrivillige møtet mellom Europa og Vest-Afrika i den nye verden.

Det mange mennesker ikke er klar over, er det nære slektskapet mellom det vi kaller europeisk klassisk musikk, jazz og populærmusikk. Broadway begynte på mange måter i Berlin. Det fortelles at da Maurice Ravel (han med Boleroen) besøkte George Gershwin i New York 1928 gikk de fra jazzklubb til jazzklubb oppe i Harlem og noterte ned kule jazzriff. I Harlem satt en unge orkesterleder som het Duke Ellington, Han var på sin side inspirert av klassiske komponister. Også norske - hans Peer Gynt Suite fra 1961 ble i Sverige markedsført med at den «var så bra att den blev förbjuden i Norge». Den var boikottet av NRK fram til 1968.

Oslo jazzensemble, Østnorsk jazzsenter og jazzfestivalen Mai:jazz planlegger å sette opp forestillingen «Mid-Atlantic» i Stavanger konserthus på festivalens åpningsdag 7. mai 2025. Tanken er å tilføre elementer som speiler Crossings 200 spesielt. Det kan være musikk, et innledningsforedrag eller annet. Både Østnorsk jazzsenter og Norsk utvandrermuseum sokner til Innlandet, men både ensemblet, jazzsentret og museet har naturlige linker til Amerika, Atlanteren og ikke minst havnebyen Stavanger med sin Amerikatrafikk.

NRK-TV: Reportasje fra premieren av Mid-Atlantic på Kongsberg jazzfestival 2021