Prosjektorganisering

Tale fra Tora Aasland, leder av styringsgruppa i Crossings 200 i Stavanger Domkirke 4. juli 2025 i forbindelse med utseilingen av Restauration 200 år etter. Med kongepar, kronprinspar, prins og prinsesse tilstede i anledning Utvandrerjubileet

Deres Majesteter, Deres Kongelige Høyheter, kjære alle sammen!

Jeg står her på vegne av Crossings 200, jubileumsorganisasjonen som selv krysser alle grenser! Våre medlemmer og samarbeidspartnere, nesten 200 i tallet, spenner fra museer, kommuner og læresteder til hele spektret av frivillige organisasjoner og entusiastiske ressurspersoner. Disse er vår felles grasrot, kunnskapsbase og hukommelse, allianser av erfaring, tro og liv, i gjensidig inspirasjon med tilsvarende nettverk i USA og Canada. Et fellesskap med millioner av historier om suksess og mislykkethet, om åpenhet og frihet, men også om angst og skam.

Vårt mål i Crossings 200 er å få fram nye perspektiver på migrasjon, og å bruke erfaringene fra vår egen store utvandring til bedre å forstå innvandring og kulturmøter. En utvandrer er også en innvandrer. Og barrierer og hav er til for å krysses.

Vi deler kunnskap om migrasjonshistorien for å utløse ressursene hos de enkelte aktørene til å få fram sin historie, og stimulere til samarbeid – på tvers av grenser. Dagens arrangement er sentralt. Vi er flere arrangører. Og takket være Restauration med Venneforening, kommuner og fylkeskommune, samt et særdeles interessert kongehus, er vi nå et storslått arrangement.

Restauration stiller med selve ikonet, en skute lik den som seilte ut herfra for 200 år siden. De skal modig nok gjenta hele den historiske ferden til New York, Stavanger kommune har en historisk gullskatt: det var jo herfra det skjedde. Stavangers egen utvikling på 200 år er vel verdt å merke seg: fra en by hvor kirken var i konflikt med kvekerne, til en by hvor ytringsfriheten gir rom for forfulgte kunstnere.

Vi markerer i dag den første organiserte utvandringen fra Norge til Nord-Amerika. Tysværbu Cleng Peerson var influenseren som lokket med frihet og land, den lokale kvekeren Lars Larsen Geilane var organisatoren. Dette ble begynnelsen til noe stort. Noe veldig stort. Nesten halve Norges befolkning forlot hjemlandet det første hundreåret etter 1825. Og bølgen bar i seg en omfattende norskamerikansk kultur gjenspeilet i slektene, arbeidsliv og næringsliv.

Hans Majestet Kongen kjenner godt det norskamerikanske fra sin barndom i USA under krigen, og han er som seiler fortrolig med havet. Med sin nylige ferd til Bjørnøya med kongeskipet, vet vårt kongepar hva en krevende seilas er. Vi er uansett stolte og glade over at Kongehuset er solid representert her i dag, for sammen med oss alle å ønske Restauration lykke på reisen, 200 år etter. Det blir nok ingen utvandringsbølge denne gangen, men en påminning om at selv i urolige og uforutsigbare tider er det sterke bånd som knytter sammen Amerika og Norge, og at det tross alt er et felles mål å sikre fred og velferd i hele verden.