Samarbeid om slektsforskning

I 2025 markerer Norge sitt 200-årsjubileum for utvandring til USA med prosjektet «Crossings 200». 900.000 nordmenn forlot fattigdommen i hjemlandet for å søke lykken i USA i perioden 1836-1960. Cirka 150.000 av dem var fra Innlandet. Var noen av de som emigrerte i din slekt?

"I 2023 arrangerte vi Lutefiskfestivalen for 120 gjester i Norway House i Minneapolis. I år utvides tilbudet til også å gjelde Fargo, Hamars vennskapsby i USA. For oss har samarbeidet med Norway House har vært en «eye opener». Bare i Minnesota bor det 800.000 mennesker med røtter i Norge. Og faktum er at norsk-amerikanere spiser tre ganger så mye lutefisk som vi spiser i Norge, en tradisjon deres forfedre tok med seg fra Norge. Det bekrefter at mattradisjoner er en viktig kulturbærer", sier Oddvar Hemsøe.
Det er bakgrunnen for at Lutefiskfestivalen har initiert et samarbeidsprosjekt for å pirre nysgjerrigheten for slektsgranskning.  "Tanken med dette samarbeidsprosjektet er å knytte de rette fagmiljøene tettere sammen for å gi slektsgranskningen et løft inn mot 200-årsjubileet. Helt sentralt i dette samarbeidsprosjektet er naturlig nok Norsk utvandrermuseum, som etter min mening er altfor betydelig til å være en så godt bevart hemmelighet", sier Hemsøe.

Et nasjonalt museum

Fag-og forskningsdirektør Terje Mikael Hasle Joranger forteller at Norsk utvandrermuseum er et nasjonalt museum, og det eneste i landet som i sin helhet fokuserer på norsk utvandring, hjemvandring og innvandring. 
"I museets fokusområde inngår formidling av utvandrernes kontakt med Norge og deres bevaring av en norsk kulturarv i USA. Lutefiskfestivalens eksponering av mattradisjoner er et uttrykk for en immateriell kulturarv som virker som en kulturbærer mellom en felles norsk og norsk-amerikansk kultur", forklarer han.

Praktisk veiledning i slektsgranskning

Enten du ikke vet noe, eller bare vet litt om dine fjerne slektninger i USA, kan både Arkivverket i Hamar og Slekt og Data Hedmark, et distriktslag i Norges største frivillige organisasjon for alle som er interessert i slektshistorie, hjelpe deg i gang.
"Vi har allerede et etablert samarbeid med å bistå folk med slektsgranskning, men med dette initiativet får vi ytterligere fokus på hva vi kan tilby sammen. Arkivverket stiller lokaler, teknologi og faglige ressurser til disposisjon, mens Slekt og Data Hedmark bistår med konkret veiledning i bruk av kildematerialet", sier statsarkivar Synne Stavheim og Heidi Ringsrød, leder i Slekt og Data Hedmark, og oppfordrer folk til å ta kontakt.

Nytt Regionalt Historiesenter

I disse dager starter byggearbeidene med nytt Regionalt Historiesenter på Domkirkeodden. Senteret blir det første i sitt slag i Norge, og her skal museet på Domkirkeodden og Statsarkivet på Hamar smelte sammen. Ni kilometer med arkiver skal flyttes til det nye bygget på Domkirkeodden, noe som vil tilgjengeliggjøre vår felles historie og hukommelse på en helt ny måte. 
"Og i dette ligger det spennende muligheter for tilreisende, lokale og andre for å lete etter sin egen historie. Senteret, som vil åpne til sommeren 2026, vil ha flotte lokaler og fasiliteter til å huse lag, foreninger og andre som ønsker å finne og utforske historiene om den norske utvandringen", sier Magnus Sempler Holte, leder seksjon publikum og formidling, Anno Domkirkeodden.

Nasjonal markering

Prosjektleder Ida Kristine Teien forklarer at «Crossings 200» er en markering av at det er 200 år siden de største gruppeutvandringene fra Norge til Nord-Amerika startet. 
Vi er et nasjonalt nettverk som har sitt prosjektsekretariat ved Norsk Utvandrermuseum, og vi samler cirka 100 organisasjoner og ressurspersoner som sammen skal markere dette over det ganske land. Forhåpentligvis vil flere få øynene opp for de mange spennende historiene og fortellingene om enkeltpersoner som vil bli presentert gjennom arrangementer i 2025. Kanskje vil dette vekke en nysgjerrighet og interesse for å granske sin egen slekt? Vi vil gjerne bidra til å gjøre folk mer oppmerksomme på fremgangsmåten

Mange reiste fra Innlandet

Statistikk fra Statsarkivet viser at det i perioden 1836-1915 er registrert hele 86 336 utvandrere fra Oppland og 51 718 fra Hedmark, altså 138 054 til sammen. I Innlandet bor det i dag cirka 370 000 innbyggere. De som reiste fra Oppland tilsvarer hele dagens befolkning i Gjøvik, Totenkommunene og Hadelandskommunene. De som reiste fra Hedmark tilsvarer hele dagens befolkning i Hamar og Stange.