- 1/5
- 2/5
Kristian Dillerud - 3/5
Kristian Dillerud - 4/5
Kristian Dillerud - 5/5
Kristian Dillerud
– Hvor lang tid har du? Det er førstekonsulent Kari Fuglesang som spør, og slik pleier hun å møte nye gjester som kommer til Utvandrermuseet i Stange. Hvor mye tid har du? Spørsmålet lyder enkelt og det er klokka som bestemmer. Joda, svaret kan være både klart og kvantitativt, men i likhet med utstillingstittelen Ukjent landskap, kan spørsmålet også stikke dypere. Hvor stor kapasitet har du? Hvor villig er du til å stokke om på din egen oppfattelse av historien, om emigrasjon, om muligheter og lykke?
-
Tett bosetting eller getto: Terje Mikael Hasle Joranger, fag og forskningsdirektør ved Utvandrermuseet i Stange har mange betraktninger rundt tema emigrasjon. – Jeg synes det er interessant at ordet «getto» brukes i Norge som begrep blant visse innvandrergrupper, mens når vi beskriver norske innvandrere i Amerika, benyttes beskrivelsen «tett bosetningsmønster». Her utenfor Kindredhuset, bygget i Nord Dakota 1873. Nå som en del av Utvandrermuseet i Stange. Marte Østmoe
Hvite først
– Spesielt utstillingens siste stasjon har vekket følelser, ja i enkelte tilfeller aggresjon. Ved utstillingens ende, formet som en ramme, eller også som et gulvspeil, sendes en video av fag- og forskningsdirektør Terje Mikael Hasle Joranger der han holder en slags avslutningstale. Nå, under dette etterordet, nøstes historie og nåtid sammen. Direktøren, som også er historiker, forklarer hvordan norske emigranter kunne få sosiale og økonomiske fortrinn når de kom til Amerika. – Vi snakker om et segmentert og et samfunn preget av klart definerte hierarkier, forklarer Joranger: – Hvite er øverst og på bunn finner vi landets egen minoritet.
I utstillingens videoinstallasjon trekkes paralleller til vårt land og våre ulike folk og kulturer. Blant annet hevdes det her at nasjonen Norge alltid har vært et flerkulturelt samfunn.
At denne uttalelsen vekket reaksjoner kan Joranger godt forstå: – Ukjent landskap viser til beretninger som tidligere ikke er koblet til innvandrerhistorie. På museet presenterer vi ikke fasiten, men ønsker i stedet å skape refleksjon og undring.
Undring framfor definisjon
Inger-Maren Slagsvold, prosjektleder og utstillingsansvarlig, nikker gjenkjennende. Under omvisningene har også hun opplevd å provosere tilhørere – helt uten at dette på noe måte er tilsiktet fra hennes side. Å motta slike reaksjoner bekrefter utstillingens relevans, aktualitet og nødvendighet, mener hun, men i motsetning til de game historiebøkene som presenterer fortellingene som sanne, har Slagsvold en mildere og mer åpen tilnærming. Hun er ute etter refleksjon og undring. Hva tror du? Hva ville du tenkt hvis du kom til et helt nytt land og kanskje var alene? Hva ville du savnet?
Linjer og likhetstrekk
Et lands utvandrer er et annet lands innvandrer. Dette er et av mantraene til satsningen Crossings 200. Joranger peker også gjerne på likhetstrekk mellom utvandring før og nå:
– Vi ser et sterkt behov for familiegjenforening, viktigheten av kirker og kulturelle sentre, videre en type gettotenkning og et felles post-migrasjon-traume.
At dette er en tung materie å løfte fram, det innrømmer han glatt. Ikke desto mindre var det i arbeidet med utstillingen vanskelig å vite hvor tydelig man kunne være. Er publikum i stand til å møte en etablert historie med åpent sinn? Hvor mye kan de utfordres? Hvor mange linjer er de i stand til å trekke på egen hånd?
-
Kristian Dillerud
Fredsprosjekt
Verken Joranger eller Slagsvold har som intensjon å egle eller lage opptøyer. Tvert imot.
Nettopp ved å sammenligne, identifisere, filosofere og relatere, kan Ukjent landskap anses som et fredsprosjekt. I vid forstand kan utstillingen ses på som n stille motreaksjon mot det som nå skjer nettopp i landet der nordmenn søkte lykken: Amerika. Her beordrer nå landets president at museene må fjerne alt det han mener er antiamerikansk ideologi. I presidentens øyne finnes nemlig bare en sannhet. En korrekt historie. Det er denne, og kun denne som skal formidles på museene. Der Trump har som mål å erstatte det han mener er ideologi med fornuft, går Norsk utvandrermuseum den andre veien. I utstillingen Ukjent landskap, åpner de for nye versjoner, diskusjoner og vinklinger. De lar flere kilder slippe til. Den definerer ikke sannheten, men utfordrer den. Hvor mye tid har du, spør førstekonsulent Kari Fuglesang før hun slipper oss inn i en utstilling som snakker på tvers av historiebøkene, rokker ved forestillingene, pirker på definisjonene. Velkommen inn i et nytt historisk landskap - det ukjente.
– Vi ser et sterkt behov for familiegjenforening, viktigheten av kirker og kulturelle sentre, videre en type gettotenkning og et felles post-migrasjon-traume.
Utstillingen Ukjent landskap er et av Norsk utvandrermuseums bidrag i jubileet Crossings 200. Utstillingen sluser publikum gjennom flere svært personlige fortellinger der emigranter fra Norge til Amerika, via bilder, klenodier og brev, presenterer sine historier. I utstillingens siste del møter vi emigranter som kommer til Norge i dag. Er det likhetstrekk? Hva kan vi lære av historien? Av nåtiden? Utstillingen åpnet 6. juni i år og planlegges å være permanent.
Det er åpent for grupper gjennom hele året. Åpent for vanlig besøkende i sommersesong, men det vil være åpne enkelte dager gjennom året.