With love from Utvandrermuseet

For utvandrerne var julekortene et viktig livstegn mellom Norge og USA og etter hvert som årene gikk, kanskje flere generasjoner, så var julekortene etter hvert den eneste kontakten de hadde med familien på den andre siden av Atlanteren.

I museet har vi en stor samling Amerikanske julekort. Vi ser at en stor andel av julekortene ikke bruker ordet "Christmas", eller viser klassiske kristne motiver. Ofte brukes uttrykk som "Season's Greatings", og typiske vinterbilder. Årsaken er at "Christmas" er en kristen tradisjon, og i USA er det mange forskjellige religiøse retninger utenom kristendom. Dessuten finnes det enkelte kristne trossamfunn som ikke feirer jul på 25. desember, mens andre ikke bruker juletre, fordi de anser det som en hedensk skikk. Så er det de ikke-kristne religiøse retningene med egne høytider. Dermed kan det være klokt - også for de som skal selge julekort - å ikke binde seg til en bestemt religiøs retning. Det er ikke dermed sagt at du ikke kan skaffe deg et julekort med rene kristne motiver – det er også mange som bruker disse. Men mangfoldet av trosretninger - også innenfor ens personlige vennekrets - kan gjøre det fornuftig å sende mer nøytrale hilsener.

I dag er USA verdens største produsent av julekort.

Masseprodusert julekortet er et resultat av tidsklemma før jul!

Vi er i 1843 og et følgende problem oppsto: En gammel skikk i England, jule- og nyttårsbrevet hadde fått et nytt løft med den nylige utvidelsen av det britiske postsystemet og innføringen av «Penny Post». Folk kunne sende et brev eller kort hvor som helst i landet ved å sette på ett-ørestempel. Nå sendte alle brev.

Hos enkelte gjorde dette stablene med ubesvarte julebrev vokste, og det ansett som uhøflig å ikke svare på post. Ideen om julekortet ble født:

Kunstneren J.C. Horsley fikk en bestilling: en illustrasjon som viser en familie ved bordet som feirer høytiden flankert av bilder av mennesker som hjelper fattige. Bildet ble trykt opp i tusen eksemplarer på et stykke stiv papp. På toppen av hver var hilsenen «TO:_____»  og så var det bare å skrive inn

“A Merry Christmas and A Happy New Year To You.”

Det første julekortet som vi kjenner det i dag var laget.

​

Kilde:

Knut Djupedal, tidligere direktør ved Norsk utvandrermuseum

Ace Collins, forfatter av Stories Behind the Great Traditions of Christmas