Månedens gjenstand

Månedens gjenstand er en vimpel, gitt til Norsk utvandrermuseum i 1991 av Bruce Hitman, Minneapolis, Minnesota.

Vimpelen er laget i St. Paul, Minnesota i forbindelse med feiringen av hundreårsjubileet av den norske grunnloven i 1914. 

17. maifeiring i USA

Når vi feirer 17. mai her i landet, er det viktig å huske på at nasjonaldagen også blir feiret mange steder utenfor Norge hvor norske personer og deres etterkommere har slått seg ned. Blant annet feiret de den nasjonaldagen i Amerika. Allerede i 1837 ble det meldt at 17. mai ble feiret om bord på emigrantskuta «Ægir» med kanonsalutt og en skål for fedrelandet. Den norske nasjonaldagen ble det fremste etniske symbolet for norskamerikanerne. Norske innvandrere og deres etterkommere samlet seg 17. mai, både i byer og på landet, i kirker og i andre forsamlingslokaler for å minnes nasjonaldagen til landet hvor de hadde sine røtter.

På 1800-tallet var feiringen av den norske nasjonaldagen feiret privat, men rundt forrige hundreårsskifte gikk flere foreninger sammen om å feire dagen. Feiringen i 1905 skjedde bare tre uker før unionsbruddet 7. juni 1905, og den nasjonale bølgen for norsk selvstendighet skapte en sterk patriotisme blant norskamerikanerne. Den norske selvstendigheten i 1905 førte til en oppblomstring i norskamerikansk kultur, og de neste par tiårene sto denne kulturen på toppen av sin velmakt.

  • 17. maiprogram 1905 i Minneapolis. Kilde: Norsk utvandrermuseum.
    1/1
    17. maiprogram 1905 i Minneapolis. Kilde: Norsk utvandrermuseum.

1914 - Eidsvolljubileet

1914 var et spesielt år både i Norge og blant norskamerikanerne. Da besøkte ca. 20 000 norskamerikanere hjemlandet i anledning hundreårsjubileet for den norske grunnloven, også kalt Eidsvolljubileet. I Frognerparken i Oslo ble det arrangert en stor utstilling, blant annet en avdeling for det utflyttede Norge. Her kan nevnes at det var ved denne utstillingen tanken om et norsk utvandrermuseum først har oppstått. Eidsvolljubileet ble feiret overalt i Amerika hvor det bodde norskamerikanere, men det var tvillingbyene Minneapolis og St. Paul som hadde den største feiringen av den norske nasjonaldagen med en tre dagers festival. Vimpelen nedenfor ble laget til denne anledningen.

Eidsvolljubileet i Minneapolis og St. Paul ble innledet med to prosesjoner, en fra hver av byene med tusenvis av mennesker som sto oppstilt langs paraderutene. En del av disse hadde norske bunader, musikkorps spilte, flåter på hjul framstilte både eidsvollsforsamlingen og vikinger i vikingskip. En egen flåte var viet kvinnesaken og at kvinner nå hadde stemmerett i Norge men ennå ikke i hele USA. De to prosesjonene kom sammen på utstillingsområdet mellom de to byene, og på festplassen der ble hovedfeiringen holdt. Her var innslag med underholdning, møter mellom medlemmer av ulike bygdelag og veteraner fra det «norske» 15. Wisconsin fra borgerkrigens dager. Det var stor entusiasme i den norskamerikanske befolkningen, hvor kirkene mintes den norske nasjonaldagen i sine gudstjenester, hvor akademiske institusjoner grunnlagt av norske innvandrere hadde underholdning, og hvor framtredende norske politikere var til stede.

Feiringen blandet både norske tradisjoner og amerikanske verdier. For det første markerte dagen innvandrernes styrke i det amerikanske samfunnet og styrket deres identitet som norskamerikanere. For det andre kan feiringen tolkes i like stor grad som en feiring av amerikanske idealer om frihet og patriotisme, noe som passet inn i et amerikansk selvbilde og som gjorde gruppen akseptabel i amerikanske omgivelser.

Hentet fra Odd S. Lovoll, Det løfterike landet. En norskamerikansk historie (Oslo: Universitetsforlaget, 1997).