- 1/1
-
Prest Johannes Arnesen Hellestvedt (1845-1926)
Historie
Huset ble opprinnelig bygget rundt 1873 for prest Johannes A. Hellestvedt i Norman, Nord Dakota. Hellestvedt var født i Vikør i Hardanger og utvandret i 1869. Han ble den første presten i "Den norsk-evangelisk lutherske menighet i Sheyenne River, Dakota Territory", den første norsk-lutherske menigheten i området. Den nyutdannede presten var ung og ugift og bodde i husets andre etasje, mens første etasje ble brukt som kirke og forsamlingslokale. Samtidig fungerte det også som det nye samfunnets første skole, postkontor, eiendomskontor og kommunehus; en offentlig møteplass som det nye samfunnet trengte.
Hellestvedt var prest i Norman fra 1873-1878.
Flytting
Rundt 1883 ble huset overtatt av familien Perhus som senere flyttet det, og brukte det som bolig frem til 1928.
I 1929 ble huset gitt til den lokale Sons of Norway losjen. Det ble flyttet til en minnepark hvor det ble brukt som pionérmuseum og møtelokale.
Nordmanns-Forbundet fikk overta huset i 1954 som første hus til et planlagt norsk-amerikansk tun ved Norsk Folkemuseum i Oslo. Dette huset ble dermed oppstarten til dagens Norsk utvandrermuseum.
I 1972 ble Kindred-huset igjen flyttet, nå til Hedmarksmuseet på Domkirkeodden hvor Utvandrermuseet ble en egen avdeling med flere norsk-amerikanske bygninger.
Norsk utvandrermuseum ble et selvstendig museum i 1988, og museets bygninger, deriblant Kindred-huset, ble flyttet til museets egen tomt på Koigen. Der havnet husene under vann under flommen i Mjøsa i 1995.
Utvandrermuseet fikk tilbudt en ny museumtomt i Åkershagan i Ottestad, dit Kindred-huset ble flyttet i 1996 til sin nåværende plassering.
- 1/9
- 2/9
- 3/9
- 4/9
- 5/9
- 6/9
- 7/9
- 8/9
- 9/9
Bygningen
Huset i 1 1/2 etasje måler 5x 6,16 m. Det er laftet i rått, grovt hogget tømmer av Virginiapoppel ("Cottonwood"), et treslag som vokser fort og er lett å bearbeide. Sprekkene mellom stokkene ble tettet med fyllmasse som leire, sand og kalkmørtel blandet med filler eller hår. Huset er kalket både utvendig og innvendig. Kalken bidrar til å trekke fuktighet ut av tømmeret.
Gulvplankene er i eik. Gavlene er i reisverk med brunmalt kledning. Taket er uisolert og tekket med sederspon.
Vinduene er amerikanske "hung sash windows" som kan åpnes både ovenfra og nedenfra. Allerede på 1870-tallet fikk man bestilt slike vinduer gjennom postordre-kataloger. Huset hadde en vedovn i 1.etasje, og de to hullene i taket er for å slippe varmen opp til de to rommene ovenpå.
- 1/1