Seppala og Togo

Historien om norskamerikaneren Leonhard Seppala (1877–1967) forener norsk utvandrer- og polarhistorie, gullgraverliv og hundekjøring. I 1900 utvandret den unge Seppala fra Nord-Troms til Alaska for å bli gullmillionær. 

Det store gullfunnet uteble, men Seppala ble etter hvert satt til å trene Roald Amundsens hundespann og endte opp som den beste hundekjøreren verden noen gang hadde sett. Han huskes ennå for serumsstafetten i 1925, da livsviktig medisin ble hastet med hundespann tvers over Alaska til difterirammede barn i Nome. Og fordi man ikke kan styre sitt eget ettermæle, er minnet hans fortsatt knyttet til hunden Balto, selv om Seppala selv foretrakk hunden Togo. 

Seppala var også kjent for sitt humane hundehold, i en tid da det var vanlig å tukte fram lydighet med pisk. I hundeløpet Iditarod er The Seppala Humanitarian Award den nest gjeveste prisen, rett etter førsteplassen. 

Hvem var Seppala, hva drev ham fram? Og hvorfor ble Balto foreviget med sin egen statue i New York City? Dette og mye mer kommer på utstillingen «Seppala og Togo» på Norsk utvandrermuseum.

 

Utstillingen er et et samarbeidsprosjekt med Nina Kristin Nilsen. Under arbeidet med biografien har Nilsen intervjuet Seppalas familie i Canada, USA, Sverige og Norge. Hun fikk også tilgang til Seppalas egen selvbiografi og et klipparkiv. Hun har delt av sin kunnskap og gitt oss tilgang på et mangfoldig arkiv. 

På åpningen av utstillingen hadde vi gleden av å ha Nina Kristin Nilsen på museet. Hun fortalte om Seppala og lesta fra boken hun selv har skrevet.

Boka er til salgs på museet.