- 1/1
Studenter på Hamline University, ca. 1861. Julia Ann Bullard sitter foran. Mannen ved siden av henne er trolig Ole Nilsen Kjos (Ole Nelson, 1841-69)
Pionerene som grunnla Belmond-bosetningen
Våren 1869 dro 12 norsk-amerikanere fra Galesville i Wisconsin til Belmond i Wright County i nabostaten Iowa. De reiste i prærievogner trukket av okser. Følget besto av 3 familier og en ugift mann:
Hans Hansen Faråsen (1823-1901) og Ingeborg Olsdotter Haugli (1826-95) med barna Hans jr. (1848-1933), Ole (1852-1939), Alis (1854-1927) og Johannes (1865-1950). De fikk dattera Hilda (1870-1929) etter at de kom til Belmond. Familien brukte Hanson som etternavn. Hans og Ole beholdt navnene sine i USA, men Ingeborg ble amerikanisert til Isabelle, Alis til Alice og Johannes til John.
Nygifte Christian Børresen Sæter (1846-1912) og Agnete Tommesdotter Hjemli (1847-1930). De brukte Johnson som etternavn og ble kjent som Christian Borreson eller C.B. Johnson og Agnette eller Nettie Thompson Johnson.
Fredrik Simensen Molstad (1839-1928) og Pernille Larsdotter Bratten (1836-1912) og sønnen Simen (1868-1944), som var født i Wisconsin. Familien tok først Simenson som etternavn, men endret det til Simerson etter noen år. Fredrik ble kjent som Fred eller Frederick Simerson og Pernille som Pernella Simerson.
Ungkaren Christian Johannesen Hulleberg (1843-1912). Han tok navnet Christ eller C.M. Johnson. I 1874 giftet han seg med Alis Hanson, og de ble hetende Christ og Alice Johnson.
Fra Ringsaker til Amerika
De fleste i følget var fra Brumund i Veldre sokn i dagens Ringsaker kommune. Faråsen-familien, Agnete Hjemli og Christian Hulleberg vandret ut i 1866, Fredrik og Pernille i 1867, mens Christian Sæter kom til Amerika som 4-åring i 1850 i et følge på 126 personer, den første masseutvandringa fra Ringsaker.
Følget reiste fra Galesville til La Crosse ved Mississippi-elva, der de krysset over til Iowa og dro videre vestover til Belmond. Reisa skal ha tatt bare 8 dager. Det er langt, så vi tviler på at det gikk så fort.
De første årene i Belmond
Familiene og Christian Hulleberg hadde kjøpt garder i Belmond på auksjon, land som opprinnelig ble gitt som takk for innsatsen til soldater som kjempet i USAs borgerkrig 1861-65.
Den første sommeren bodde nybyggerne i prærievognene, mens de raskt gravde brønner og bygget gapahuk som kunne gi ly om vinteren. Høsten 1869 hogg de tømmer i Hickory Grove og begynte å reise de første husene. Forholdene var gode i Belmond, og snart kom Agnetes foreldre og søsken og andre til Belmond.
Selv om personene i spelet er historiske, vet vi ikke alltid hva de tenkte eller mente om hendelsene de opplevde. Der kildene tier, har manusforfatteren måttet tolke og dikte videre. Replikker, holdninger og enkelte situasjoner er derfor dramatisert, men bygger på det vi vet om menneskene, tida de levde i og samfunnet rundt dem.