Signy sjøfarer

– Av og til skjer det rare ting, og det kan være vanskelig å tro at det bare dreier seg om tilfeldigheter. Dette sier Signy Bråtveit. Hun er født og oppvokst på Finnøy utenfor Stavanger vest i Norge. Det er på denne øya seilskuta Restauration er bygget. Skuta er en replika av båten med samme navn som for 200 år siden fraktet de første emigrantene fra Norge til Amerika. 

– Arbeidet med skuta startet i 2007, forteller Signy, og legger til at hun og mannen Aslak på dette tidspunktet bestemte seg for å kjøpe aksjebrev i prosjektet. Investeringer ut over dette, nei det hadde de ikke tenkt. Skjebnen, eller også høyere makter, ville det imidlertid annerledes. 

Fra orgel til Amerikareise

– Aslak, som er lege, er også uhyre opptatt av orgel, forteller Signy som om dette er med på å forklare saken. 

En dag fikk ekteparet besøk av en mann som ville låne et slikt instrument. De kom i snakk om Restaurationen og ble invitert inn i Venneforeningen. Aslak ble mer og mer engasjert og nå fikk han tilbudet om å bli med som matros og skipslege. Aslak svarte ja. Men hva med Signy?

– Jeg har ærlig talt aldri vært noe nevneverdig interessert i historie, innrømmer hun.

Etter en tid tegnet Signy seg likevel og ble tildelt flere oppgaver. Nå fikk hun også en underlig fornemmelse: Kunne det være slik fatt at hun hadde slektninger om bord på overfarten i 1825? For å få bekrefte eller avkrefte denne følelsen tok hun kontakt med Gunnar Skardberg, forfatter av boka «Over dammen til Junaiten».

Kjøpte båt for arvesølvet

I underkant av to timer etter, mottok hun et meget og interessant svar. Det skulle nemlig vise seg at Signys tippoldefar, Nils Svendsen Kindingstad, hadde en søster, Martha. Hun giftet seg med Johannes Steine, som var en av flere eiere av den tidens Restauration. Faktisk var det han som var oppnevnt som hovedeier. Båten hadde til sammen kostet 1800 spesidaler og av dette hadde Steine punget ut 1200. 

Martha Svensdatter Kindingstad brakte trolig disse pengene med seg inn i ekteskapet. – Det vil si at pengene stammet fra min tipp-tipp-oldefar, forteller Signy

Ikke bare var Steine eier, hans plan var også å flytte fra Norge til Amerika. Med seg ville han ha både kone og to barn. Planen var at den lille familien på fire skulle reise sammen til Nord Amerika. Det nærmet seg 4. juli 1825. Alle kister var pakket og familien sto klare på kaia. Men hvor var sønnen Svein? Signy ler når hun forteller dette: – Som de fleste andre kvekere bodde familien i Stavanger by. Svein som da var 16 år, hadde fått tak i en liten robåt. Den rodde han til Finnøy. Han hadde regelrett rømt fra hele reisen og ville aldeles ikke flytte til Amerika! 

Historien forteller videre at Signys tippoldefar tok seg av Svein og skjulte han slik at han ikke ble funnet. Og der la Restauration fra kai med mål mot Amerika. Aldri skulle Svein se sin mor, far og søster, Martha Helene, igjen. 

I tråd med tiden

– Etter at jeg ble presentert for denne historien og fikk vite at Johannes hadde eid skuta, ja da syntes jeg nesten at jeg eide den litt selv, forteller Signy. Ikke bare sikter hun til skuta som sådan, men hun kjente seg mer knyttet til prosjektet. 

I et par år har hun vært aktiv i Restauration Venneforening.  Sammen med Hilde Fjellstad, har hun ansvaret for skipets tekstiler. Sammen med ARAK, et kommunalt lavterskeltilbud for mennesker med langtidssykemelding eller uføretrygd, har de jobbet fram flotte primærsnitt antrekk til mannskapet. For 200 år siden var tekstil mye mer verdifull vare enn i dag. Man brukte det man hadde, sydde om og reparerte. Denne tradisjonen har syerskene tatt med seg videre og koblet med den tidens snitt, med vår tids sans for gjenbruk og redesign.

Habittene er derfor blitt tidsriktige – og det i dobbelt forstand. De er sydd av gamle laken, putevar, gardiner og tekstiler funnet på loppemarkeder og representerer samtidig emigrantenes sparsommelige, men også praktiske garderobe. Iført dette tøyet, ankommer mannskapet New York 9. oktober 2025.