200 ÅRS MARKERING - 2025

Sommeren 1825 forlot sluppen «Restauration» Stavanger havn med 52 personer med kurs for New York. Denne første planlagte gruppeutvandringen fra Norge i moderne tid dannet begynnelsen på en folkevandring som i stor grad har preget norsk historie. Siden 1825 har ca. en million nordmenn utvandret fra Norge til andre land, hovedsakelig til Nord-Amerika og da særlig til USA og Canada, men også til Sør-Amerika, Afrika og Oseania. Til sammenligning bodde i underkant av 890.000 personer i Norge i 1801. Nest etter Irland er Norge det land i Europa som avga flest emigranter til USA i forhold til folketallet, og USA-utvandringen har representert en folkeforflytning uten sidestykke i norsk historie.

Utvandring fra Norge er dokumentert langt tilbake i tid. Vi kjenner til vikingtidens ytre landnåm, da deler av befolkningen i dagens utstrekning av Norge dro på erobrings-, oppdagelses- og bosetningsferder til Vesterhavsøyene og på De britiske øyer for å friste en bedre tilværelse. Dessuten finnes dokumentasjon på at flere norske utvandrere befant seg i den nederlandske kolonien Ny Amsterdam, dagens New York, fra 1600-tallet. Disse hadde emigrert i tusenvis fra bygder på Sørlandet og Sørvestlandet til Nederland og hadde reist derfra til nederlandske besittelser i Nord-Amerika.

1825-utvandringen skiller seg likevel ut fra den tidligere utvandringen fra Norge både ved at den var en planlagt gruppeutvandring som foregikk direkte fra Norge til USA og på grunn av den enorme omfanget utvandringen fikk i ettertid.

Norsk utvandrermuseum har siden 2019 arbeidet med å formidle viktigheten av et nasjonalt 200-årsjubileum /-markering av utvandringen til USA i 2025 og har sterk støtte fra Anno Museums styre og ledelse. I den sammenhengen har avdelingsdirektøren hatt audiens hos H.M. Kongen, deler av Stortingets utenriks- og forsvarkomité har vært på besøk ved Norsk utvandrermuseum, og avdelingsdirektør og administrerende direktør i Anno har hatt møte med Kulturdepartementet. Museet har kontakt med en rekke norskamerikanske institusjoner i USA og koordinerer planleggingen av 2025-jubiléet i Norge med en parallell planlegging blant institusjonene i USA.

·        Å skape større oppmerksomhet omkring utvandringen fra Norge som tema i en nasjonal, kollektiv bevissthet. Utvandringen påvirket alle lokalsamfunn i Norge, samfunnsutviklingen, verdensbildet vårt og vår kontakt med utenomverdenen. Det ble skapt tette bånd mellom familier i Norge og USA, i tillegg til de andre landene norske emigranter bosatte seg. Disse båndene svekkes med tiden, men fokus på utvandringen kan spre kunnskap om et nærmest glemt kapittel av norsk historie for nyere generasjoner.

·        I dag er migrasjon et fenomen som har stor påvirkning på samfunnet vårt, på vår rolle i verdenssamfunnet og på hvordan vi oppfatter og diskuterer vår identitet. I nyere tid er Norge dessuten gått fra å være hovedsakelig et utvandringsland til å bli et netto innvandringsland. Innvandring og utvandring er to sider av samme sak, da en utvandrer fra et land er innvandrer i et annet land. Å forstå vår egen utvandringshistorie bidrar til å forstå dagens innvandring.

-          Med grunnlag i innvandring til Norge, bør norsk utvandringshistorie være relevant i forbindelse med langsiktig og seriøs forskning på dagsaktuelle temaer, ikke minst migrasjon. Tilpasningsprosessen blant norske innvandrere i USA har mange likheter med innvandringen til Norge i vår samtid. Her kan nevnes innvandrernes bidrag til deres nye samfunn, krysspress mellom bevaring og identitet i hjemlandet og tilpasning til vertssamfunnet blant innvandrergenerasjonen og deres etterkommere, kjønnsroller i et multikulturelt samfunn og isolasjon blant innvandrerkvinner, religionens sterke stilling i samfunnet, kontakten med hjemlandet (transnasjonalisme) men også om ulike syn blant innvandrere og majoritetssamfunnet på innvandringen.

·        Hjemvendte emigranter var med på å utvikle og bygge Norge. Norske utvandrere i USA bidro sammen med andre innvandrergrupper til rydding av land, utbygging av kommunikasjoner og næringsliv i sitt nye land. Etter 1880 regner man med at hver fjerde USA-utvandrer vendte hjem til Norge. De hjemvendte utvandrerne utøvde sterk påvirkning på det norske samfunnet i form av medbrakt kapital, innovasjon og et nytt verdensbilde. Hjemvendte emigranter var med andre ord samfunnsbyggere både i USA og i Norge.

-Å fokusere på temaer som hittil har vært mindre belyst i norsk historie, blant annet å trekke paralleller mellom urbefolkningens kår i USA og i Norge som følge av norsk landnåm og hvordan norske innvandrere forholdt seg til et multikulturelt samfunn.

 Felles for de som har lagt ut på vandring er en forestilling om en framtid i et annet land, ofte med et ønske om frihet til eller fra noe. Friheten til trosutøvelse var drivkraften til de første utvandrerne i 1825. Frihet og framtid er derfor nøkkelord for markeringen. Utvandring har bidratt til kulturutveksling og kulturutvikling på tvers av nasjonsgrenser og mellom befolkningsgrupper, både før og nå. Forskjeller og fellesskap er derfor også viktige nøkkelbegreper.

I et møte med Kulturdepartementets administrasjon i oktober 2019 ble det diskutert hvordan en nasjonal markering kan planlegges og organiseres og hvordan det kan forankres i en nasjonal komité under koordinering av Norsk utvandrermuseum. Et møte ved Norsk utvandrermuseum i januar 2020 der en rekke aktuelle organisasjoner og institusjoner fra hele Norge var invitert, ga Norsk utvandrermuseum forankring til å gå videre med planleggingen. Se nedenfor.

Med grunnlag i møtet med Kulturdepartementet og det bredt sammensatte møtet ved Norsk utvandrermuseum, sendte museet i slutten av februar 2020 en prosjektskisse til Kulturdepartementet. Prosjektskissen inneholder følgende:

Hovedfokus:

-          Norsk utvandrermuseum tar på seg en nasjonal koordinatorrolle for et bredt samarbeid. En koordinering av arbeidet samt en formidling av innhold krever kontinuerlig innsats med planlegging og forberedelser fram mot 2025.

-          ha et bredt omfang og favne om lokalt og nasjonalt nivå, internasjonalt samarbeid og både kulturarrangementer og forskning.

-          favne om dagens migrasjon og dens betydning for samfunnet vårt, sett i sammenheng med historien om utvandrerne fra Norge.

-          engasjere folk flest og involvere aktuelle institusjoner.

-          skape interesse for utvandringshistorien.

-          bidra til debatt om hva migrasjon betyr for oss i dag.

Det ble 15. januar 2020 avholdt et orienterings- og planleggingsmøte ved Norsk utvandrermuseum om 200-årsmarkeringen av den norske utvandringen til USA i 2025. Møtet ble ledet av avdelingsdirektør Terje Mikael Hasle Joranger ved Norsk utvandrermuseum. Museet hadde invitert en rekke representanter fra nasjonale og regionale frivillige foreninger og offentlige institusjoner for å skape en bredde i planlegging og organisering av 200-årsmarkeringen. 40 personer var til stede, og i tillegg til avdelingsdirektøren hadde følgende innlegg på møtet: adm. dir. Sven Inge Sunde i Anno Museum, direktør Bård Frydenlund ved Eidsvoll 1814 og Borghild Lundeby, ansvarlig for Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Norsk utvandrermuseum fikk her mandat til:

• Å utarbeide en prosjektskisse om å utarbeide et forslag til organisering av en nasjonal 200-årsmarkering til Kulturdepartementet. Det blir lagt vekt på betydningen av frivillighet og lokal forankring, samarbeid mellom offentlige og frivillige organer og etablering av et nettverk av forskere.
• Å utarbeide en plan om bredt anlagt forskningsaktivitet med tunge forskningsinstitusjoner som inngår i prosjektskissen men som vil foregå på siden av organiseringen.
• Å ha kontakt med Washington og de mest sentrale statene for norsk utvandring for å sørge for politisk forankring på delstatsnivå.

En overordnet visjon for markeringen er å medvirke til integrering og fellesskap i det norske flerkulturelle samfunnet gjennom å belyse ulikheter og likheter med norske utvandreres historie.

Markeringen har to langsiktige formål i tillegg til å ville skape interesse for utvandringshistorien og tilby befolkningen engasjerende aktiviteter underveis i jubileumsåret:

-          Økt forståelse for utvandring og innvandring i befolkning og samfunn: bygge bro over land og kulturer, fortid og nåtid for å skape interesse og forståelse for temaet migrasjon. Dessuten å stimulere til toleranse for kulturforskjeller gjennom å se utvandring i en ny kontekst, i lys av dagens samfunn og samtidig forstå innvandring i lys av historien.

-          Mer aktuell og inkluderende formidling av utvandringshistorien: å utvikle en nasjonal utstilling om norsk utvandring på Norsk utvandrermuseum som favner om nye problemstillinger, som omfatter flere verdensdeler og tar for seg nyere migrasjonsutvikling, med tilhørende alderstilpassete formidlingskonsepter. Dessuten å videreutvikle Norsk utvandrermuseums rolle som møteplass både for befolkning, forskere og samfunnsaktører, som skal bidra til flerkulturelt fellesskap og til samfunnsdebatt. Disse aktivitetene understreker dermed museets samfunnsrelevans og samfunnsnytte.

Den 13. juni fikk Norsk utvandrermuseum besøk av representanter av Stortingets utenriks- og forsvarskomité, representert ved leder Anniken Huitfeldt (AP) og Hårek Elvenes (H). Sammen med deltakere fra Anno Museum, stiftelsesstyret ved Norsk utvandrermuseum, fylkesrådet, kommunen og Stange Historielag fikk de orientering om museets formål og planer for 200-årsmarkeringen for norsk utvandring i 2025.

Deltakerne fikk en omvisning i museets arkiv og i de antikvariske bygningene i museumsparken. De hilste også på historiker Daron W. Olson fra Indiana University East i USA, som forsket på arkiver ved museet, og museets hospitant Annie Smith fra Brigham Young University i Utah, USA.

I et takkebrev etter besøket, skrev stortingskomitéens leder Anniken Huitfeldt følgende:

«Vi syntes (…) det var særlig interessant å få et innblikk i hvordan dere planlegger forberedelsene av den viktige 200-årsmarkeringen av den norske utvandringen til USA i 2025. Museet har en viktig oppgave i form av å belyse den kulturelle utvikling i innvandringsland og deres forhold til Norge og norsk kultur, og å kunne lære av dette og å dra forbindelsene til nyere innvandring i Norge.»

Deretter sendte komitélederen sine lykkeønskninger med det videre arbeidet og forberedelser av jubileet i 2025.

I forbindelse med planleggingen av 200-årsmarkeringen av den norske utvandringen i 2025, samarbeider Norsk utvandrermuseum med en rekke foreninger og institusjoner i land hvor norske innvandrere slo seg ned. I fremste rekke gjelder det USA. Norsk utvandrermuseum koordinerer det nasjonale norske samarbeidet fram mot 2025-jubileet med aktivitetene i norskamerikanske miljøer i USA. Nedenfor finner du lenker til nettverket over Norsk utvandrermuseums internasjonale samarbeidspartnere i USA og i andre land fram mot 2025.