Restauration

 Fartøyet hadde et mannskap på syv og 45 passasjerer ombord, hvorav 19 var barn. Overfarten ble strevsom og tok tre måneder. Underveis var et barn blitt født, slik at skipet ved ankomst i New York 9. oktober 1825 hadde 53 personer ombord.

Kaptein på «Restauration» og leder for gruppen var kvekeren Lars Larsen Geilane. De øvrige emigrantene sympatiserte med kvekerne og sluttet seg til dem i Amerika. Trosfriheten i Amerika var nok den største motivasjonen for deres utvandring.

Fartøyet ble opprinnelig bygget i Hardanger i 1801 som Hardangerjakten «Emmanuel» på 6 lester (ca 12 tonn). Den gikk i jaktefart med sild til Stavanger, og returnerte kanskje med korn fra Gøteborg eller Danmark.

I 1920 ble Hardangerjakten om- og påbygd i Egersund til en slupp som fikk navnet «Restauration». En slupp er et mindre skip med storseil på mast og forseil på stag forut. Sluppen var blitt 54 fot (16,46 m) lang og 16 fot (4,88 m) bred, og var på 18,5 kommerselester (ca 38 tonn).

Sluppefolket som disse første utvandrerne også kalles, kom fra Tysvær, andre bygder i Rogaland og Stavanger. De var ikke fattige, siden de hadde klart å reise nok kapital til å kjøpe både fartøyet og nødvendige forsyninger for tre måneder. De kjøpte «Restauration» for 1800 speciedaler, og planla å selge både den og lasten på 20 skippund (ca 3 200 kg) stangjern og plater etter ankomst, for å skaffe startkapital i Amerika. Dessverre gikk det ikke slik. Ved ankomst i New York ble sluppen beslaglagt og bøtelagt for å ha hatt for mange personer om bord i forhold til fartøyets størrelse.

Emigrantene var blitt tatt imot i New York av Cleng Peerson og amerikanske kvekere. Det var noen av disse som hjalp dem med å få frigitt fartøyet, men sluppefolket måtte selge «Restauration» med tap da de ikke fikk mer enn 400 dollar for den.