Spiller opp til dans

Innbyggerne i den amerikanske byen Moorhead i Minnesota (USA) har virkelig forstått felespillets spesielle verdi. I forbindelse med markeringen av Crossings 200, har man her bestemt at det skal bygges en helt spesiell hardingfele. Jubileums-instrumentet er ment som en spesiell hyllest til den første nordmannens om tok med seg kulturen fra Norge til USA, men blir også bygget for å imøtekomme en stadig voksende interesse nettopp hardingfeler. Kanskje er det til og med slik fatt at hardingfela har flere tilhengere i USA enn i hjemlandet Norge? Ikke umulig!

I Norge er det bare tre-fire hardingfelebyggere som arbeider med dette på heltid. Å bli en slik felemaker er ingen lett vei å gå. Tradisjonen tro må man gå i lære hos en erfaren mester og få lov til å herme etter han eller henne. Slik var det også med Mooheads egen Robert (Bud) Larsen. Gunnar Hellan var læremesteren hans og var 70 år da han tok Larsen i lære. Helt siden han var tenåring har Bud Larsen bygget hardingfeler. I dag er han 80 år gammel, har hatt flere lærlinger og har spredd både kunnskapen og musikken i hele Mooheads-distriktet. Da det ble foreslått å bygge en hardingfele og på denne måten hylle inntoget av den norske kulturen i USA og ikke minst Larsens unike formidlingstalent, tok det ikke lang tid før både Fargo Moorhead Convention og Visitors Bureau sa ja! Ideen var som musikk i deres ører, betalte for materialene og så til at prosjektet fikk offentlige sponsorer. Prosjektet handlet likevel ikke bare om å bygge et flott instrument som skulle være ferdig til det store jubileet. Målet er også å engasjere så mange som mulig og, som det star I statuttene « get as many hands on this fiddle as possible, shaving and shaping the wood, designing the rosing doodles and inlay patterns». I skrivende stund har minst 200 personer bidratt.

Mye tyder altså på at nysgjerrigheten rundt dette den spesielle norske fela var til stede allerede før dette arbeidet satte i gang. Da de lille 4-H klubben Fargo invitere inn publikummere for å introdusere dem for planen og arbeidet, møtte det opp hele 170 mennesker.

Noen visste nok godt hva en hardingfele var. For andre var dette deres første møte med en fele med doble strenger, inngraveringer på kroppen og gripebrettet er gjerne innsatt med perlemor og hodet er gjerne formet som en løve. Kroppen er ofte rundere enn på den tradisjonelle fiolinen og strengestolen er noe flatere. Der en vanlig fiolin har fire strenger, har en hardingfele to strengesett. Hardingfelene deles gjerne inn i den yngre og eldre utgaver.

Den yngede, bygget etter 1800-tallet, er ofte kjent for sin rike dekor, og kan ha mellom fire til seks understrenger – også kalt resonansstrenger. Fingerbrettet er flatere og kortere og det samme er halsen. Strengene er tynnede og lettere.

Den eldre hardingfela kan spores tilbake til 1600-tallet og er generelt mindre, noen har bare to understrenger og lokk og bunn er mer hvelvet.

I tillegg til variantene på nyere og eldre hardingfeler har instrumentet utviklet seg på forskjellige vis innen ulike distrikt i Norge. Eksempelvis ble det i Hardanger, stedet som har gitt fela sitt navn, benyttet en lengre bue. Men det var gjengs mening at buene knyttet il Hardingfela skulle være korte. Med dette var det lettere å utøve krappe tak, rullinger og kast med buen noe som er nødvendig i utøvelsen av typisk norsk folkemusikk som eldre bygdedansslåtter, halling, gangar, roll og springar.

Typisk norsk

Tonene klinger spesielt godt under nasjonalromantikken i Norge og får på 1800-tallet en blomstrende renessanse. Som selvstendig stat ønsket man å understreke det typisk norske. Hardingfela som instrument, men også selve musikken, fikk nå et velfortjent løft. Folkemusikken skulle nå ei heller forbeholdes små låvefester, men tredde inn på offentlige scener og konserthus. Bruken endret også instrumentets utforming og det var behov for ei større fele med en kraftigere lyd som passet store konsertsaler. Hardingfelas unike egenskaper er videre forsket på av felemaker Ottar Kåsa. Hans ønske er å ta med seg hardingfelas egenskaper også inn i andre strengeinstrument. I 2022 bygde han en hardingbratsj. Sågar jobber Kåsa nå også med en hardingcello. Ottar Kåsa kommer fra Telemark kommune der de nettopp ei fele i kommunevåpenet. Kanskje kunne dette være en idé også for distriktet Moorhead?

For aldri vil de vel gjøre som Per Spellmann i den gamle visa som første gang ble nedskrevet av L:M. Lindemann i 1874. Ei ku kan man få mye godt ut av, både melk og kjøtt, men er du så heldig at du har ei fele - da bytter du ho ikke bort!

Og om eg vert gammal som skorpe på graut,
så aldri eg byter bort fela for naut.
Du gamle gode fiolin, du fiolin, du fela mi!