- 1/1
Boka er en studie av «hvithet» og identitet blant nordiske immigranter i USA. «Hvithet» er en sosial konstruksjon som forstås som et sett med privilegier i det amerikanske samfunnet som ga anseelse og grunnlag for å bli amerikansk statsborger og for å eie jord. Boka omhandler hvordan «hvithet» påvirket nordiske immigranters identiteter, selvforståelse og integrasjonsprosessen i det amerikanske samfunnet på 1800- og 1900-tallet. Nordiske innvandrere kom til et hierarkisk amerikansk samfunn som var basert på rasetenkning der angloamerikanere, amerikanere av engelsk opphav, stod øverst på rangstigen med immigrantgrupper lenger nede. Innvandrere fra de nordiske landene og Nord-Europa generelt tronet også høyt i rasehierarkiet, og lenger nede finner vi innvandrergrupper der deres hvithet ble trukket i tvil. Lengst nede i hierarkiet var asiater, afroamerikanere og urbefolkningen – indianerne.
Relevant tema
Boka berører et tema som er svært relevant i kjølvannet av politidrapet på George Floyd i Minneapolis i mai i år og den senere debatten om rasisme både i Norge og internasjonalt. Ifølge den amerikanske historikeren Betty Bergland, synliggjør drapet problemer knyttet til rase og rasehierarkier i USA. Det gjelder også i Minnesota, hvor så mange nordiske immigranter slo seg ned. Drapet på George Floyd fant sted I South Minneapolis, et område som tidligere var bosatt av skandinaviske immigranter, særlig norske, hvor det fantes norskamerikanske lutherske kirker og institusjoner. I dag er det andre innvandrergrupper som bor I dette området, ifølge Bergland, I tillegg til et betydelig antall indianere. Bydelen symboliserer således kontakten mellom innvandrere fra de nordiske landene og andre immigrantgrupper.
Kompleks identitet
I boka kan man lese at de nordiske innvandrere, dansker, svensker, finner, norske og samer, i utgangspunktet var priviligerte innvandrere som utfordret den amerikanske rasismen og den hvite identiteten. Identiteten de utviklet i USA var likevel kompleks. Noen innvandrergrupper kunne påberope seg «hyperhvithet» og utrope seg til «bedre borgere enn noen andre», også angloamerikanerne, og dermed ta for gitt sine rettigheter til å bli amerikansk borger og til jord. På den andre siden kunne visse trekk som etnisk bakgrunn, regional bakgrunn, kjønn, seksualitet og politisk ståsted marginalisere nordiske innvandrere og skape hindringer for deres privilegier som «hvite». Elleve personer fra Danmark, Finland, Norge og USA har vært bidragsytere i boka. Den er inndelt i seks deler og består av ni kapitler.Bidragsytere
Betty A. Bergland har sin doktorgrad fra University of Minnesota. Hun er professor emerita i historie ved University of Wisconsin–River Falls, hvor hun har undervist i USAs nyere historie og blant annet sosial og intellektuell historie. Hennes forskning omfatter migrasjon med vekt på kjønn og etnisitiet. Hun har vært medredaktør av Norwegian American Women: Migration, Communities and Identities med Lori Ann Lahlum (2011), har utgitt en rekke artikler om misjonsarbeid blant urbefolkningen i WIsconsin og arbeider for tiden med en studie av immigranter og urbefolkningen i Midtvesten.
Jørn Brøndal er professor i amerikanske studier ved Syddansk Universitet. Han tok sin doktorgrad ved Universitetet i København i 1999 og arbeider med tematikk knyttet til politikk, etnisitet og rasespørsmål. Han har blant annet utgitt den prisbelønte boka Ethnic Leadership and Midwestern Politics: Scandinavian Americans and the Progressive Movement in Wisconsin, 1890–1914 (2004) og Det sorte USA: Fra Uafhængighedserklæringen til Barack Obama (2016).
Hans-Petter Grav har sin doktorgrad fra Washington State University i 2018. Han er sosialhistoriker med forskningsinteresse i det vestlige USA sin historie på 18- og 1900-tallet, (im)migrasjon, rase og etnisitet, særlig skandinavisk-amerikansk etnisitet. Han publiserte artikkelen “When the Beast Saved the Day and Yellow Jack Got Lost: The Story of General Butler and the Yellow Fever Epidemic That Never Took Place” i Southern Historian (vår 2012). Han er bosatt i Trondheim.
Aleksi Huhta er postdoktor i nordamerikanske studier ved Helsingfors Universitet. Han tok sin doktorgrad i 2018 ved Universitetet i Åbo (University of Turku) om den finskamerikanske arbeiderbevegelsens forbindelser med rase på tidlig 1900-tall i USA. Hans forskningsinteresser omfatter migrasjon, etnisitet og global imperiehistorie.
Erika K. Jackson er førsteamanuensis (Associate Professor) i historie ved Colorado Mesa University. Hun er forfatter av boka Scandinavians in Chicago: The Origins of White Privilege in Modern America (2019) og spesialiserer på historien om rase, innvandring og etnisitet og kvinne- og kjønnsstudier. Hun fikk sin doktorgrad i historie ved Michigan State University i 2010. Hennes neste studie handler om opplevelsen blant kvinner i ungdomsårene under den feministiske bevegelsen i USA fra 1990-tallet til 2010-tallet.
Ellen Marie Jensen har en doktorgrad fra Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet fra 2019 med den tverrfaglige avhandlingen Diasporic Indigeneity and Storytelling Across Media: A Case Study of Narratives of Early Twentieth Century Sámi Immigrant Women. Hun er for tiden gjesteforeleser ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet hvor hun utvikler et prosjekt om vold mot kvinner med urbefolkningsbakgrunn i et transatlantisk perspektiv.
Terje Mikael Hasle Joranger tok sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo i 2008 og er avdelingsdirektør ved Norsk utvandrermuseum. Hans forskningstemaer omfatter migrasjon, rase og etnisitet og transnasjonal historie. Han er redaktør Norwegian-American Essays, en akademisk publikasjon om norskamerikansk kultur og historie, og arbeider med et bokprosjekt om dannelsen av norskamerikanske identiteter.
Peter Kivisto er Richard A. Swanson Professor of Social Thought ved Augustana College i Rock Island, Illinois, en institusjon grunnlagt av svenske innvandrere i 1860. Han er for tiden en av flere direktører ved forskningslaboratoriet om transnasjonalisme og migrasjonsprosesser ved statsuniversitetet i Sankt Petersburg. Han har utgitt mer enn 30 bøker og 150 artikler, og hans forskning omfatter teori, religion og immigrasjon med et særlig fokus på sosial integrasjon og samfunn. Hans siste bøker er The Trump Phenomenon (2017), National Identity in an Age of Migration (2017) og Religion and Immigration: Migrant Faiths in North America and Western Europe (2014).
Odd Sverre Lovoll er født i Norge men er amerikansk statsborger. Han har sin utdannelse både i Norge og i USA, og i 1973 fikk han sin doktorgrad i amerikansk historie med spesialisering i immigrasjon. Han var ansatt ved Saint Olaf College i Northfield, Minnesota i over 30 år og gikk av som leder av Kong Olavs institutt i skandinavisk-amerikanske studier i 2000. Han var i årene 1996-2005 professor II i historie ved Universitetet i Oslo og fra 1980 til 2001 redaktør av publikasjonene til Norwegian-American Historical Association (NAHA). Lovoll har utgitt en rekke bøker om norsk innvandring til USA. Hans siste bok, en selvbiografi, har tittelen Two Homelands: A Historian Considers His Life and Work (2018).
Anders Bo Rasmussen har sin doktorgrad i journalistiske studier fra Syddansk Universitet i 2011 og er førsteamanuensis ved Center for Amerikanske Studier ved samme universitet. Hans forskning omfatter transnasjonale relasjoner mellom USA og Europa fra midten av 1800-tallet til i dag. Rasmussen har utgitt artikler og bøker i immigrasjonshistorie, slaveri, kapitalisme, kulturelt diplomati og amerikanisering. Hans nåværende bokprosjekt For God and Country: Scandinavians, Citizenship, and American Empire, omhandler transatlantisk diplomati og skandinaviske enklaver i årene rundt den amerikanske borgerkrigen.
Jana Sverdljuk er forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket. Hennes doktorgrad fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i 2015 omhandler kjønnsrepresentasjon av migranter blant profesjonelle aktører i den norske velferdsstaten. Hun har publisert artikler i flere antologier, bl.a. Complying with Colonialism: Gender, ‘Race’ and Ethnicity in the Nordic Region i S. Keskinen m.fl., red. (2009) og The Limits of Gendered Citizenship: Contexts and Complexities i E. H. Oleksy m.fl., red. (2010). Sverdljuk har vært involvert i nordiske forskningsprosjekter på feminisme og har arbeidet ved Senter for kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Hennes fagområder omfatter migrasjon, kulturstudier og postkolonial feministisk teori.