Hopp til hovedinnhold

Historikk

I likhet med migranter flest har også Norsk utvandrermuseum levd en omflakkende tilværelse. Flere faktorer har ført museet fra sted til sted. Etter flere re-etableringer på nye steder befinner det seg nå i Ottestad utenfor Hamar. Hvordan havnet museet her?

  • En hvitkalket, én-etasjes tømmerbygning mellom to bjørketrær ved et veiskille. Et jorde i bakgrunnen.
    1/1
    Kindredhuset ved inngangen til Norsk Utvandrermuseum i Åkershagan.

1914 – Jubileumsutstillingen i Kristiania

Mange år med utvandring fra Norge hadde satt sitt preg på det norske samfunnet. En betydelig del av befolkningen var blitt borte, men noen kom også tilbake. Kanskje etter å ha tjent penger som skulle investeres i Norge. Både nye ideer og handelsvarer begynte å dukke opp i Norge, noe som bidro til utviklingen av landet.

Ved hundreårs-markeringen av den norske grunnloven ble det satt opp en stor jubileumsutstilling på Frogner. Utstillingen skulle vise landets utvikling fra bondesamfunn til industrisamfunn. En hel paviljong ble viet temaet «Det utvandrede Norge». Her fikk publikum se bilder og gjenstander fra mange steder i verden som nordmenn hadde utvandret til.

  • Illustrasjon som viser interiøret av en utstillingsal med fotografier, gjenstander og et stort maleri over inngangen til neste utstillingssal.
    1/1
    Utvandrerutstillingen ved Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914. Anno Norsk utvandrermuseum

Materialet fra denne utstillingen ble tatt vare på av Nordmanns-Forbundet. Dette forbundet var etablert i 1907 for å fremme norsk kultur og fellesskap mellom nordmenn hjemme og ute i verden. Nordmanns-Forbundet arbeidet også aktivt for å få etablert et permanent museum for den norske utvandringen.

1955 – Norsk folkemuseum

Utvandrermuseets første bygning var et lite hus, satt opp av norske emigranter i Kindred, Nord-Dakota og flyttet tilbake til Norge. Nordmanns-Forbundet fikk Kindredhuset satt opp igjen på Norsk folkemuseum i 1955. «Pionérhytta» ble innviet som starten på et Norsk utvandrermuseum.

  • To små tømmerhus med trær bak. En mann står øverst på en stige som er lent opp mot hjørnet av huset til høyre foran. En snekkerkasse i tre står på bakken foran huset. Dette huset har et vindu øverst i gavlveggen. Huset i bakgrunnen har en skorstein og en dør som er synlig. En mann arbeider på et hjørne av huset.
    1/1
    Opprinnelig billedtekst i Nationen 23.06.1955: Pionérhytta har fått sin midlertidige plass like i nærheten av en stue fra Finnskogen. Nationen

1972 - Domkirkeodden

På Norsk folkemuseum var det ikke plass til flere norsk-amerikanske bygninger. Nordmanns-Forbundet hadde kjøpt enda et hus, Gunderson-stua i 1962 og så seg derfor om etter et egnet sted å bygge opp et helt utvandrertun med flere bygninger. Valget falt på Hedmarksmuseets område på Domkirkeodden på Hamar. Både Kindredhuset og Gundersonstua ble satt opp der i 1972.
I 1983 ble Utvandrermuseet skilt ut som en egen avdeling av Hedmarksmuseet.

1988 – Koigen

Da museet fikk et selvstendig, nasjonalt ansvar som Norsk utvandrermuseum i 1988, ble museets to hus flyttet bort fra Domkirkeodden og plassert nærmere Hamar sentrum. I tillegg kom etter hvert både låven, grønneriet og korn-krybba på plass på museets nye tomt på Koigen. Museet hadde planer om ytterligere utvidelser da storflommen i Mjøsa rammet i 1995. Hele museumsområdet ble stående under vann, og museet måtte igjen se seg om etter et nytt sted å være.

  • Fem tømmerbygninger står delvis under vann. Over takene ses tauverk som bygningene er tjoret fast med. Mye vann i forgrunn. I bakgrunnen står en stor murbygning med pipe: Hamar bryggeri.
    1/1
    Utvandrermuseets bygninger på Koigen står under vann i 1995. Jan Haug / Anno Domkirkeodden

1995 – Åkershagan

HVPU-reformen i 1994 resulterte i at bygningene til en stor institusjon for psykisk utviklingshemmede i Ottestad ble stående tomme. Museet fikk overta en institusjonsbygning og 25 mål tomt ved Åkersvika hvor en museumspark kunne bygges opp. Mellom 1995 og 1998 ble alle antikvariske bygningene flyttet fra Koigen og bygd opp igjen i Åkershagan. Senere er flere bygninger kommet til, blant annet et skolehus og en kirke. 

  • Murbygning med høye vinduer i gavlveggen. Døra nedenfor holdes åpen av en mann. Skilt over døren har inskripsjon Norsk utvandrermuseum og Norwegian Emigrant Museum. Gressplen i forgrunnen med benker og noen besøkende. Bjørketre til venstre.
    1/1
    Museumsbygningen på Åkershagan i Ottestad. Anno Norsk utvandrermuseum

2010 - Hedmark fylkesmuseum / Anno museum

En større omorganisering av museene i Norge tidlig på 2000-tallet resulterte i færre og større museumsenheter. I Hedmark slo museene seg i 2010 sammen til Hedmark fylkesmuseum. Fylkesmuseet ble i 2014 omdøpt til Anno museum. Anno museum er driftsselskapet som bistår museumsavdelingene med tjenester som markedsføring, regnskap og gjenstandsbevaring. 
Anno norsk utvandrermuseum er én av aksjonærene i Anno.

  • Anno bevaringssenter fasade nord
    1/1
    Anno museum har administrasjonslokaler, verksteder og fellesmagasin i Bevaringssenteret på Elverum. Roger Johansen

2025 – Utvandrerjubileet

To hundre år etter at skipet Restauration forlot Stavanger med den første gruppen norske emigranter om bord, skal denne begivenheten markeres over hele landet. Anno Norsk utvandrermuseum tok initiativet til dette nasjonale jubileet, har prosjektlederansvar og er sekretariat for jubileets styringsgruppe. Utvandrerjubileet skal bidra til økt forståelse for norsk ut- og innvandringshistorie og vil løfte Anno Norsk utvandrermuseum mot nye mål.

Les mer om Utvandrerjubileet i 2025.

  • Fargelagt tegning av seilskute på rolig hav. Sluppen går for fulle seil og har flagg bak og i toppen v masta. Fjell i horisonten og noen bygninger i forgrunnen. Et annet seilskip ses bak til høyre for hovedmotivet: sluppen Restauration.
    1/1
    Dette maleriet av sluppen Selen er det nærmeste vi kommer et bilde av Restauration fordi den sluppen aldri selv ble avbildet. Maleriet er blitt brukt som grunnlag for de fleste senere illustrasjoner som skulle vise Restauration. Ole Johnsen Sebøy (1791-1843)
Museum24:Portal - 2024.06.11
Grunnstilsett-versjon: 2