Historikk

• 1914 - Jubileumsutstillingen i Kristiania
• 1955 - Norsk folkemuseum
• 1972 - Domkirkeodden
• 1988 - Koigen
• 1995 - Åkershagan
• 2010 - Anno museum
• 2025 - Utvandrerjubileet

Mange år med utvandring fra Norge hadde satt sitt preg på det norske samfunnet. En betydelig del av befolkningen var blitt borte, men noen kom også tilbake. Kanskje etter å ha tjent penger som skulle investeres i Norge. Både nye ideer og handelsvarer begynte å dukke opp i Norge, noe som bidro til utviklingen av landet.

Ved hundreårs-markeringen av den norske grunnloven ble det satt opp en stor jubileumsutstilling på Frogner. Utstillingen skulle vise landets utvikling fra bondesamfunn til industrisamfunn. En hel paviljong ble viet temaet «Det utvandrede Norge». Her fikk publikum se bilder og gjenstander fra mange steder i verden som nordmenn hadde utvandret til.

Materialet fra denne utstillingen ble tatt vare på av Nordmanns-Forbundet. Dette forbundet var etablert i 1907 for å fremme norsk kultur og fellesskap mellom nordmenn hjemme og ute i verden. Nordmanns-Forbundet arbeidet også aktivt for å få etablert et permanent museum for den norske utvandringen.

Utvandrermuseets første bygning var et lite hus, satt opp av norske emigranter i Kindred, Nord-Dakota og flyttet tilbake til Norge. Nordmanns-Forbundet fikk Kindredhuset satt opp igjen på Norsk folkemuseum i 1955. «Pionérhytta» ble innviet som starten på et Norsk utvandrermuseum.

På Norsk folkemuseum var det ikke plass til flere norsk-amerikanske bygninger. Nordmanns-Forbundet hadde kjøpt enda et hus, Gunderson-stua i 1962 og så seg derfor om etter et egnet sted å bygge opp et helt utvandrertun med flere bygninger. Valget falt på Hedmarksmuseets område på Domkirkeodden på Hamar. Både Kindredhuset og Gundersonstua ble satt opp der i 1972.
I 1983 ble Utvandrermuseet skilt ut som en egen avdeling av Hedmarksmuseet.

Da museet fikk et selvstendig, nasjonalt ansvar som Norsk utvandrermuseum i 1988, ble museets to hus flyttet bort fra Domkirkeodden og plassert nærmere Hamar sentrum. I tillegg kom etter hvert både låven, grønneriet og korn-krybba på plass på museets nye tomt på Koigen. Museet hadde planer om ytterligere utvidelser da storflommen i Mjøsa rammet i 1995. Hele museumsområdet ble stående under vann, og museet måtte igjen se seg om etter et nytt sted å være.

HVPU-reformen i 1994 resulterte i at bygningene til en stor institusjon for psykisk utviklingshemmede i Ottestad ble stående tomme. Museet fikk overta en institusjonsbygning og 25 mål tomt ved Åkersvika hvor en museumspark kunne bygges opp. Mellom 1995 og 1998 ble alle antikvariske bygningene flyttet fra Koigen og bygd opp igjen i Åkershagan. Senere er flere bygninger kommet til, blant annet et skolehus og en kirke. 

En større omorganisering av museene i Norge tidlig på 2000-tallet resulterte i færre og større museumsenheter. I Hedmark slo museene seg i 2010 sammen til Hedmark fylkesmuseum. Fylkesmuseet ble i 2014 omdøpt til Anno museum. Anno museum er driftsselskapet som bistår museumsavdelingene med tjenester som markedsføring, regnskap og gjenstandsbevaring. 
Anno norsk utvandrermuseum er én av aksjonærene i Anno.

To hundre år etter at skipet Restauration forlot Stavanger med den første gruppen norske emigranter om bord, skal denne begivenheten markeres over hele landet. Anno Norsk utvandrermuseum tok initiativet til dette nasjonale jubileet, har prosjektlederansvar og er sekretariat for jubileets styringsgruppe. Utvandrerjubileet skal bidra til økt forståelse for norsk ut- og innvandringshistorie og vil løfte Anno Norsk utvandrermuseum mot nye mål.

Les mer om Utvandrerjubileet i 2025.