Bjorgohuset

Huset sto opprinnelig på en farm på 45 acres i Highland Township. Highland Township ble mellom 1880 og 1910 regnet som USAs norskeste township fordi samtlige innbyggere enten var født i Norge, eller født i USA av norske foreldre.

Tomta som huset ble bygget på i 1902 hadde tidligere skiftet eier flere ganger. Det første kjente skjøtet er fra 1856 da Hans Syverson etablerte farmen sin der. Han solgte den i 1862 til Johannes Oleson (Dybsjord), som i 1873 solgte den videre til sin svigersønn Ole Knudson (Flaaten). Det var denne Ole Knudson som i 1894 solgte eiendommen til Gunvald Ingvaldson.

Gunvald og Mari Ingvaldson

Gunvald Ingvaldson/Ingvalson (1850-1945) var født i Hemsedal og ble åttende barn i en søskenflokk på ti. Seks av dem dro til Amerika mellom 1870 og 1874. Gunvald selv emigrerte i 1870 og etablerte seg i Spring Grove-området i Houston County, Minnesota. Han giftet seg i 1874 med Mari Tollefsrud i Decorah, Iowa. Paret fikk etter hvert tolv barn hvorav ni vokste opp. (Deres datter Gunhild ble for øvrig gift med Sievert Sacquitne. Han eide gården som utvandrermuseets låve kommer fra). Ingvaldson-familien flyttet i 1881 fra Spring Grove til Black Hammer, litt lenger vest i Houston County, før de i 1894 etablerte seg på gården som Gunvald hadde kjøpt av Ole Knutson i Highland township, Winneshiek County, Iowa.
I 1902 fikk de snekker Iver Takley til å sette opp et nytt hus på gården. Gunvald og Mari Ingvaldson bodde i huset til 1915, da de solgte gården til Elias og Julie Bjorgo.

Elias og Julie Bjorgo

Bjorgo-slekta var allerede godt etablert i Highland Township da Elias kjøpte gården til Gunvald Ingvaldson i 1915. 
Elias’ farfar Knut Knutson Bjørgo (1822-1900) og farmor Gjertrud Magnusdatter Hjørnevik hadde utvandret fra Evanger til Koshkonong, Wisconsin i 1848. Paret endret i Amerika etternavnet sitt til Bjorgo. De flyttet til Highland Township i 1851, og eide i 1874 80 acres litt nord for tettstedet Highlandville. Knut og Gjertrud fikk i alt fem barn. Gunnelius var yngst.

Gunnelius Knutson Bjorgo (1857-1906) giftet seg med Ragnhild H. Eide Bjorgo (1857-1938) og fikk sønnen Elias i 1881. Paret fikk til sammen åtte barn. Gunnelius’ farm i Highland Township var i 1886 på 160 acres. Etter farens død i 1906 tok Elias' yngre bror Albert over familiefarmen.

Elias Ludine Bjorgo (1881-1962) giftet seg i 1910 med Julia O. Halvorson (1891-1974). Også hun var etterkommer av norske emigranter og snakket norsk. I 1915 kjøpte Elias og Julia sitt eget hjem; farmen til Gunvald Ingvalson. De betalte $4000 for det som var en av nabogårdene til gården der Elias vokste opp. 
Paret fikk barna Gilman Helmer (1911-1981), Roman (1917-1991) og Lloyd Orlando (1922-2002).

De harde 1930-årene ble vanskelige for familieøkonomien. De pantsatte først gården til naboen i 1930, før de i 1942 mistet eiendomsretten til gården og måtte leie den av banken.

Sønnen Roman dro da ut for å tjene penger på byggingen av the Alaskan Highway. Etter angrepet på Pearl Harbour i 1941 var USA dratt aktivt inn i 2. verdenskrig, og Gilman ble kalt inn til det militære. For å slippe å miste også sønnen Lloyd til det militære skrev Elias en rørende søknad som beskriver familiens vanskelige situasjon. Søknaden ble innvilget og Lloyd kunne fortsette å ta seg av gården og sine foreldre.

Med pengene han tjente i Canada kunne Roman i etter hvert kjøpe tilbake gården fra banken. I 1945 solgte han gården til sin bror Lloyd. Deres far Elias døde i 1962.

Lloyd Bjorgo forble enslig og bodde i Decorah på sine eldre dager. Han kvittet seg med gårdens inventar på en auksjon i 1981, og solgte eiendommen med hus og låve for én dollar til nabo Chuck Shuros i 1990. 
Shuros donerte deretter huset til Norsk utvandrermuseum hvor det ble gjenreist i årene 2016-2018.

Husets byggestil kalles «Carpenter Gothic» (Snekkergotisk). Snekker/byggherre for dette huset var Iver Takely, sønn av Lars Herbrandson Takla, en utvandrer fra Voss.

Huset består av to hovedetasjer, et krypeloft og en kjelleretasje. Dette er en typisk annengenerasjons bygning. Først etter noen år i et enklere husvære kunne norske emigranter ha råd til å sette opp et mer forseggjort hus som dette.

Kjelleretasjen hadde i USA 2,5 m høye vegger i håndhugd kalkstein og var delvis bygget ned i bakken. Når vi vet at såkalte «dugouts» gjerne ble brukt som primitive boliger, kan det tenkes at denne kjelleren har vært gårdens opprinnelige husvære med dør og vinduer mot sør. 
På museet har huset en utvendig kjellermur med vinduer og inngang fra Ottestadstien. Den todelte kjelleren inneholdt før flytting til museet en vedovn og en trapp opp til 1. etasje.

Første etasje består av tre rom. Inngangsdøra fra husets veranda eller «porch» leder inn i stua. Til høyre er - bak hver sin dør - to siderom og en trapp opp til 2. etasje. En bakdør leder ut i hagen. Ved eventuelle utvidelser av et slikt hus kunne denne bakdøra føre rett inn i den nye fløyen.

Andre etasje har skråtak og består av to soverom, diverse lagerplass og en utgang til balkongen.

Konstruksjon og materialer

Huset i er bygget i lett bindingsverk, med lange stendere som går fra bunnsvillen helt opp til toppsvillen som holder taksperrene. Gulvet i annen etasje festes mellom stenderne. Denne byggemåten kalles ballongramme («balloon frame») som ble vanlig i USA omkring 1830.
Byggematerialet som er brukt er White Pine (Pinus Strobus, kalles gjerne «Weymouthfuru» i Europa). Flistaket er av sedertre.
Husets ytterkledning består av to lag. Innerst ligger grove, horisontale planker uten fals kant-i-kant («sheathing»). Utenpå ligger «clapboard» eller «weatherboard» som beskyttelse mot været. Dette er skråskårne bord som er smalest øverst og har fals nederst. Bordene monteres horisontalt og delvis overlappende.
Gavl-trekantene er dekket med flis, noe som gir en dekorativ skjell-effekt.
Innerveggene og himlingene var opprinnelig laget av tynne trespiler («laths») som var dekket med gips. Dekorative papirtapeter var limt utenpå denne gipsveggen. Ved gjenoppbygging av huset har museet brukt gipsplater under tapetet.
Bygningen har isolasjon mellom den innvendige veggen og utvendig kledning.