- 1/1
Indianere og hvite i Kathryn, Nord-Dakota. Fra venstre: bankassistent, kornkjøper, indianerpar, stasjonsmesteren i Kathryn, tre indianere, elevatorbestyrer (på den midterste kornsiloen). Det var tre kornsiloer i Kathryn, de ses i bakgrunnen. Per Mæhlum
Samisk utvandring er et ukjent kapittel i norsk utvandringshistorie, og det er svært relevant å løfte fram denne tematikken i forbindelse med årets utvandrermarkeringer. Hvem utvandret, hvor reiste de, hva slags livsløp førte de på den andre siden av Atlanteren, og vendte noen tilbake til Norge? En forskningsstudie viser at samer opplevde forskjellighet i deres posisjon i det norske samfunnet sammenlignet med det amerikanske. I det norske samfunnet var samer som gruppe plassert under den norske majoritetsgruppen i et usynlig, konstruert sosio-etnisk hierarki der de opplevde fornorskning og diskriminering fra norske myndigheters side. I USA var posisjonen til de samiske innvandrere mer sammensatt; de ble diskriminert i møte med andre norske immigranter, men overfor den hvite eliten i USA ble samiske immigranter over tid oppfattet som «hvite» i det amerikanske rasehierarkiet. Som «hvite» fikk de flere privilegier i det rasebaserte amerikanske hierarkiet og en anseelse som plasserte dem høyere enn en rekke andre innvandrergrupper.
Norsk innvandring til USA og Canada førte en del immigranter i kontakt med de amerikanske urbefolkningene. Disse ble på 1800-tallet fordrevet gjennom en målbevisst nasjonsbyggingspolitikk fra de canadiske, og ikke minst fra de amerikanske myndighetenes side. Det oppsto kontakt mellom norske innbyggere og urbefolkninger som var preget av ulike former for kontakt. Disse kontaktsonene mellom norske innvandrere og urbefolkning i Nord-Amerika er også viktige å framheve i markeringsåret 2025.
Aktiviteter med urfolktstematikk
Det er planlagt flere aktiviteter i 2025 om urfolkstematikk blant medlemmer av den nasjonale jubileumskomitéen for Crossings 200.
Ved Universitetet i Innlandet feires nasjonaldagen med fagdag, gudstjeneste og festmiddag på Hamar 6. februar. Feiringen er et samarbeid mellom universitetet, Innlandet fylkeskommune og Hamar bispedømme.
Ved Nasjonalbiblioteket inngår tematikk om urfolk i den nye utstillingen Rett vest. Drømmen om et bedre liv i Amerika som åpner 7. mai.
Utvandringen til Amerika fra et urfolksperspektiv er tittelen på et arrangement ved Nasjonalbiblioteket 10. mai hvor professor Ned Blackhawk og historiker Mikkel Berg-Nordlie vil samtale over Amerikas historie og skandinavisk kolonialisme.
Den nye permanente utstillingen ved Norsk utvandrermuseum, Ukjent landskap, åpner 7. juni, der kontakten mellom norske nybyggere og den amerikanske urbefolkningen inngår som ett av temaene. I desember avholder Nasjonalmuseet et arrangement på Nasjonalmuseet i samarbeid med Nasjonaljubileet 2030 - Norge i tusen år og Crossings 200. Temaet er nasjonsbygging, migrasjon og identitet i kunsten belyst gjennom omvisninger og paneldebatt. Urfolkstematikk blir også belyst ved flere fagkonferanser i løpet av året.
Kautokeino historielag har de siste årene utgitt flere artikler om samisk utvandring til Alaska i sine årbøker.
Ellers arrangerer kunstprosjektet Future Library 2. juni sin årlige overrekkelsesseremoni i Nordmarka og en samtale med forfatteren på Deichman Bjørvika. Årets forfatter er den amerikanske forfatteren Tommy Orange, medlem av stammene Cheyenne og Arapaho i Oklahoma, som bl.a. har vært finalist til Pulitzer-prisen. Orange vil bidra med årets manuskript som skal lagres i hundre år før det åpnes.
Tommy Orange deltar også på Litteraturfestivalen på Lillehammer 3. og 4. juni, blant annet i samtale med den samiske forfatteren Kathrine Nedrejord.